(Bilde: Marius Jørgenrud)

Sterke krav om datalagring

Regjeringen fikk over 50 svar i høringsrunden. I går ble «folkets protest» levert.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde mottatt over 50 høringsuttalelser da hun mandag ettermiddag fikk overrakt «folkets høringsuttalelse» basert på en underskriftsaksjon på internett rettet mot EUs datalagringsdirektiv.

Kleppa var både imponert og glad over de unges engasjement og ga uttrykk også for sin egen skepsis til direktivet mens hun småpratet med ungdommene i sola utenfor regjeringsbygget.

På statsrådens skrivebord lå det imidlertid tyngre stoff fra sentrale instanser i det norske samfunn som Politidirektoratet, Post- og teletilsynet, PST og flere andre. Kravene fra politiets forskjellige instanser var entydige: Et lagringsdirektivet er nødvendig for å bekjempe terrorisme, spionasje, narkotikahandel, barnepornografi og hvitsnippforbrytelser.

Sterkest er konklusjonene fra politidirektør Ingelin Killengreen og PST-sjef Janne Kristiansen.

Dagens ordning

Politidirektøren sier at dagens ordning med frivillig lagring privat ikke er noe alternativ.

For det første vil andre systemer for fakturering overta, og dermed opphører teleselskapenes behov for å lagre trafikkdata. For det andre vil et nei til EU-direktivet av personvernhensyn i praksis bety et klart nei også til dagens ordning.

Hun mener det gjør seg gjeldende mange misforståelser om hva dette direktivet egentlig innebærer og sier mange tror det er politiet som skal ha kontroll med lagringen.

- Men politiet må i henhold til direktivet begjære utlevert disse dataene med domstolskontroll mens man i dag ofte får hasteavgjørelser med rekvisisjon i teleselskapene.

Killengreen sier også at det er en utbredt misforståelse at datalagringen har noen sammenheng med kommunikasjonskontroll som politiet kan benytte seg av.

- Uansett hva som skjer med direktivet vil politiets adgang til å benytte denne etterforskningsmetoden gjelde som før. Den ordningen er allerede nedfelt i norsk lov og er et viktig redskap i bekjempelsen av organisert kriminalitet, sier politidirektøren.

Terrorfare

- Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.

Kripos gikk nylig hardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv.

- Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen.

- Vi er en del av Europa, og i terrorsammenheng er Europa ett område, sier Kristiansen og viser blant annet til PSTs trusselvurdering.

12 måneder er nok

Post- og teletilsynet (PT) mener lagringstiden bør begrenses til 12 måneder dersom EUs datalagringsdirektiv innføres i Norge. Direktivet åpner for lagring i inntil to år.

I høringsuttalelsen skriver tilsynet at direktivet angir en minimum lagringstid på seks måneder, og maksimum 24 måneder. PT mener at personvernhensyn taler for kort lagringstid, men at hensynet til etterforskning og bevisføring for retten tilsier at data bør lagres i en noe lengre periode enn i dag.

Tilsynet anbefaler derfor tolv måneders lagringstid.

Folkets protest

Lars-Henrik Paarup Michelsen sto for overrekkelsen av «Folkets høringsuttalelse» til statsråden.

Selv sier han at han representerer de mange som føler at en innføring av direktivet vil gjøre det mulig for myndighetene å rekonstruere hverdagen for alle ved hjelp av elektroniske spor.

- Problemet er at direktivet skaper en falsk trygghet. De virkelig kriminelle vet utmerket godt hvordan de skal komme unna de elektroniske sporene, men alle vi andre blir automatisk gjort til politiets mistenkte, sier Paarup Michelsen.

- Direktivet skiller ikke mellom mistenkte og uskyldige, men gjør oss alle til potensielle lovbrytere i politiets øyne. (©NTB)

    Les også:

Til toppen