Stillingsstopp og pensjonering i Aftenposten

Aftenposten prøver de neste to årene å kutte 170 millioner kroner i en storstilt sparekampanje. Pensjonering, stillingsstopp og saftige sluttvederlag er blant tiltakene som kan føre til at 200 årsverk forsvinner.

Aftenposten skriver i en pressemelding onsdag at avisens ledelse ønsker å unngå oppsigelser på vei mot målet om reduksjon i bemanningen på mellom 150 og 200 årsverk. Avisen tror på 150, men håper på 170 millioner kroner i innsparing. Halvparten av dette skal komme gjennom personal- og bemanningsreduksjon.

Avisen har leid inn konsulentselskapet First Boston Consulting Group for å gjøre kartleggingsarbeidet og engasjert over 60 mennesker i avisen det som har gått under navnet "Økonomi- og lønnsomhetsprosjektet (Ø2000).

Kostnadene i forbindelse med besparelsene har blitt estimert til 70 millioner kroner, ifølge TDN Finans.

Det er funnet mellom 90 og 100 områder der man kan arbeide mer rasjonelt enn i dag, og 66 av 88 forespurte har allerede sagt ja til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Dette er tall som er inkludert i de 200 årsverkene og kommer til å koste avisen 30 millioner kroner i en engangsutgift.

Etter at de 66 har sluttet, vil det gi 30 millioner i sparte personalkostnader årlig og er inkludert i regnestykket som nå er lagt fram. Aftenposten vil da sysselsette 950 årsverk, eksklusive avisbud og trykkeriansatte.

Det faller også noen ansatte vekk ved at de når pensjonsalderen på naturlig måte innen år 2001. Men stillingsstopp blir ett av de vesentligste tiltakene:

"Det viktigste enkelttiltaket er å være tilbakeholdne med nyansettelser når noen slutter. I stedet bør det bli lettere å flytte innen bedriften, for eksempel ved at medarbeidere gis opplæring for å mestre nye arbeidsoppgaver", skriver adm.dir. Olav M. Mugaas og sjefredaktør Einar Hanseid i et brev til sine ansatte og unntar enkelte nøkkelmedarbeidere.

Etter det digi.no erfarer skal det også være aktuelt å lokke med et klekkelig sluttvederlag for dem som velger å slutte frivillig. Ett av alternativene som skal ha vært diskutert, er ni måneders lønn - pluss en måneds lønn for hvert av årene vedkommende har jobbet i avisen.

Avis-ledelsen nevner flere faktorer som grunner til at de nå må stramme inn.

* Kostnadsveksten er for høy. Trass i en betydelig inntektsvekst i 1998 sammenliknet med året før sitter avisen ikke igjen med noen av merinntektene.

* Det ble registrert en utflating av inntektene på de viktigste annonsemarkedene utover i 1998. Det går mot underskudd for avisen hvis kostnadsnivået opprettholdes samtidig som annonseinntektene faller like mye som i forrige nedgangsperiode (slutten av 80-tallet).

* Tilbudet av gratisaviser som øker (inkludert Schibsteds eget prosjekt)

* Markedet for elektroniske medier vokser

* Lesermarkedet stagnerer

* Det kreves store investeringer for å holde opplaget ved like.

Ledelsen mener at mye kan gjøres ved jobbe mer rasjonelt og med bedre rutiner. Den appellerer til sine ansatte, ikke minst fagforeningene, å komme fram til målene i fellesskap.

***

(Se også peker til relatert artikkel "Schibsted avviser lekkasjer" nedenfor, red.anm. )

Til toppen