Stormaskinens hjerte er en minimalistisk perle

Dette er hjertet i IBMs nye stormaskin z990: 12 prosessorer fordelt på 16 brikker med til sammen 3,2 milliarder transistorer.

Denne enheten på litt mindre enn fem ganger fem centimeter, og to centimeter høy, inneholder rundt regnet 5400 MIPS med rå datakraft. Den heter MCM, en forkortelse for "multichip module", og består av 16 atskilte brikker laget etter IBMs mest avanserte produksjonsmetode, med kopper i ledningene og isolerende lag under silisiumet ("copper/silicon-on insulator"). Det samlede tallet på transistorer er 3,2 milliarder. MCM-en er hjertet i den nye stormaskinen som IBM lanserte 13. mai, offisielt kalt z990, men med dekknavn T-Rex.

    Les også:

På langt nær alle de teoretiske MIPS-ene i z990-MCM-en kan utnyttes direkte av vanlige applikasjoner. De 16 brikkene utgjør 12 atskilte prosessorer. Av disse kan inntil åtte aktiveres til vanlig arbeid. To av dem har status som "systemassistenter" ("SAP" eller "System Assist Processor") og brukes av delsystemene som gjør det mulig å partisjonere stormaskinen, det vil si bruke spesiell programvare for "virtuell maskin" som deler opp stormaskinen i opptal mange tusen mindre maskiner, med ytelse tilsvarende vanlige Intel-baserte servere. De to siste er reserveprosessorer som trer i kraft dersom en av de aktive prosessorene skulle feile.

Nedfelt i MCM-ens brikker er også kretser som gjør det mulig å aktivere ubrukte prosessorer. Å kjøpe en "fire-prosessors" z990 innebærer ikke at den utstyres med en brøkdel av en MCM. Du får hele MCM-en, med alle åtte primærprosessorene og de to systemassistentprosessorene, men bare fem av dem er aktiverte: fire av de primære og bare den ene assistenten. Det gjør oppgraderingen enkel. Du varsler IBM om hvor mye mer datakraft du trenger, betaler, og så får du den nødvendige koden som aktiverer akkurat de spesifikke prosessorene på akkurat din MCM. IBM markedsfører denne ordningen som "capacity on demand".

Hver MCM kan støtte opptil fire minnekort på 8 gigabytes hver. Ekstra minnekort er ikke omfattet av "capacity on demand"-ordningen. De må bestilles og fysisk installeres på tradisjonelt vis.

Selve prosessoren i z990 kalles G8, og er en forbedret utgave av forgjengerens G7-prosessor. Mens den gamle G7 etter hvert kunne kjøres i opptil 770 MHz, starter G8 sin karriere i 1,2 GHz. Økningen i klokkefrekvensen forklarer det meste av den teoretiske ytelsesøkningen, fra 300 MIPS på én G7-prosessor, til 450 MIPS for én G8-prosessor. (Noen hevder at den reelle ytelsen er et sted mellom 465 og 485 MIPS). Både G7 og G8 er (selvfølgelig) 64-biters prosessorer.

De første kommersielt tilgjengelige z990-modellene vil kunne utstyres med opptil 16 (aktive) prosessorer, fordelt på to MCM-er. Arkitekturen vil gjøre det mulig for IBM å levere z990 med opptil 64 aktive prosessorer, en modell som først kan ventes neste år, ifølge uavhengige antakelser. Offisielt erkjenner IBM konkrete planer for 24-prosessors og 32-prosessors maskiner.

Til toppen