En ny åndsverklov er på vei, og vil trolig vedtas innen sommeren. Den vil regulere folks rettigheter til å kopiere musikk og filmer. Men den nye loven vil etterlate et par enorme huller, som kan få svært stor betydning.
digi.no skrev nylig om at tall fra USA viser at stadig flere kopierer innholdet fra venner og bekjentes MP3-spillere og harddisker. Musikkbransjen har så langt fokusert ensidig på kopiering via internett. Spørsmålet er nå om veksten i antallet mp3-spillere og bærbare harddisker kan overraske bransjen, og om denne fildelingsformen vil skade musikksalget.
I Norge vil det være en stor forskjell på fildeling over internett og kopiering fra venners mp3-spiller, nemlig at fildelingen fra venner faktisk vil være lov. Det vil også være lov etter at Stortinget vedtar den nye åndsverkloven, forutsatt at originalen man kopierer fra er lovlig, eller at den er en kopi fra en lovlig kopi.
I departementets pressemelding om den nye åndsverksloven står det klart:
"Det vil fortsatt være slik at andre kan kopiere for deg til din private bruk, men når det gjelder film og musikk vil det bare være familie og vennekretsen som kan bistå med slik kopiering."
digi.no får bekreftet dette fra Tore Magnus Bruaset, rådgiver i medieavdelingen i Kultur- Kirkedepartentet.
Lovverket viderefører dermed et stort smutthull som mange kan bruke, for hvordan definerer man en "venn". Kan norske brukere lovlig kopiere alle sin musikk og sende den til alle sine epost-kontakter? Kan så disse gi alle sine venner igjen nye digitale og perfekte kopier?
Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, den fremste autoriteten på digital juss i Norge, sier det ikke finnes noen klare og konkrete svar.
Det kan derfor se ut som plate- og filmbransjen kan ha etterlatt seg et kjempehull i lovteksten de vært med på å utforme, både her i Norge og EU. Men bransjen har en mulighet: Innfører man kopisperrer på sine produkter, vil all kopiering være ulovlig, selv til eget personlig bruk.
- Det finnes ikke noe definisjon av på hva venner er, sier Bing til digi.no. Det avhenger av hva slags type verk det er og i hvilken type situasjon det utnyttes. Man aksepterer kopiering av en sang i et femtiårslag. Men hadde de møttes på en pub og delt ut en kopi av en ny film, så ville den samme gruppen ikke vært regnet som venner og familie, sier Bing.
Det holder ikke å jobbe sammen, man må være venner i tillegg. Men det kan være vanskelig å skille. Det vil sjelden bli satt på spissen og prøvet når det er lite omfang, det er kun aktuelt når det skjer systematisk over tid, mener Bing.
Man kommer rett og slett ikke lenger på dette området enn hva en eventuell rettssak har fastsatt og her er det ikke gjort mye. Referansesaken Bing nevner er en svært gammel sak som handler om en arbeidsgiver som spilte musikk fra radio for sine ansatte. Nå er det helt nye teknologiske utfordringer som lurer, og det er lovgiverne klar over.
"Fordi den digitale teknologien gjør det mulig å kopiere i stort omfang og i samme kvalitet som originalen, er det foreslått visse begrensninger" står det, i en utredning fra Kultur- og Kirkedepartementet.
Men akkurat hva disse begrensningene vil forby er ikke klart. Tidligere har man hatt lov til å kopiere en musikkassett eller en CD, men er det like greit at folk på få minutter kan lage perfekte kopier av en hel harddisk med tusenvis av sanger?
- Det er ikke sikkert massiv kopiering bæres av paragraf 12, der det snakkes om "enkelteksemplar", sier Bing og viser til paragrafen i lovforslaget som gir rett til privatkopiering.
Omfanget av kopieringen har betydning, sier han. Bing nevner at retten i DVD-Jon-dommen hadde en lang diskusjon om det er lov å kopiere en hel film. Retten konkluderte med at det er et behov for reservekopiering.
- Dette er ikke tilfredsstillende definert og ikke skikkelig diskutert. Prosessen vil fortsette også etter at Infosoc blir implementert i Norge med den nye åndsverkloven, sier Bing.
Et annet viktig spørsmål er om man har lov til å lage nye kopier fra kopier. Dette var et lite problem på kassett, fordi kopiene ble stadig dårligere, men med digitale kopier tapes det ikke informasjon, selv om kopier kopieres fra kopier som igjen er kopier. I følge den nye loven vil det være forbudt å kopiere hvis kilden er ulovlig. Men hva om man har femte ledds kopi fra en CD som er lovlig lånt på et bibliotek?
- Seriell kopiering er et stort problem, det ser man lett på e-post. Den kan sendes til to personer, som sender den videre, og den kan være sendt til hundretusen i løpet av dagen. Det er et rettspolitisk problem, sier Bing.
Han mener en så omfattende spredning fremstår som urimelig i forhold til rettighetshaveren. Men det er i dag ikke forbudt, så lenge det ikke foregår i en organisert kjede.
- Seriell kopiering er forbudt hvis spredningen er planlagt fra kilden, og det skal veldig liten grad av organisering til for å gjøre det ulovlig. Ellers er det hvert ledd som vurderes, sier Bing.
Det betyr at det i hvert ledd må avgjøres om avsender og mottaker var tilstrekkelig gode venner til å kunne kalles deler av samme vennekrets. Første avsender og siste mottaker kan være helt ukjente for hverandre. Det kan i den sammenheng nevnes at en populær teori hevder at alle mennesker på jorden er forbundet gjennom seks ledd.
Så langt er det å sende musikk på e-post svært lite populært, og Bings eksempel gjelder derfor et dikt.
Uansett er det klart at retten til å kopiere til privat bruk ikke kan opprettholdes uten at rettighetshaverne kompenseres. Dette kreves av internasjonalt regelverk. I Norge vil staten legge ut et beløp for dette.
- Staten kjøper fri disse rettighetene, kan man si, billedlig talt, sier Bing.
- Det hadde nok ikke gått i mange land, fordi få andre har så kollektive tradisjoner. Opphavsrettighet er ellers en individuell rettighet, sier han.
