Som en del av EØS-avtalen innfører Norge på fredag ny telelov. Den nye loven erstatter et gammelt lovverk som stort sett ikke tok hensyn til datatrafikk. Den nye loven er bedre tilpasset konvergenssamfunnet der IT-, kringkastings- og teletjenester smelter sammen.
Den nye loven gir myndighetene større mulighet til å regulere vilkår og priser på datakommunikasjon. Men den viktigste endringen er reduksjonen i det statlige reguleringsbyråkratiet.
For i dag består dette systemet av hele tre instanser. Dette har vært en stor bremse for mange små konkurrenter som har slåss mot Telenor. For selv om den primære reguleringsmyndigheten, Post- og Teletilsynet, har gitt for eksempel Teletopia rett i en klage mot Telenor, har Telenor kunnet anke saken, først til tilsynet, så Statens Teleforvaltningsråd og så Samferdselsdepartementet. Dette har gjort at enkelte saker har dratt ut i årevis.
Nå rydder Stortinget ryddet opp.
- Den viktigste endringen i den nye teleloven blir at Statens Teleforvaltningsråd forsvinner. Dette reduserer antall klageinstanser fra tre til to, noe som vil kutte behandlingstiden, forteller telesjef i departementet, Eva Hildrum, til digi.no.
I tillegg skal det innføres tidsfrister for klagesaker for å forhindre at saken dras ut over tid.
- Sakene er komplekse og det kommer ofte til nye tekniske eller markedsmessige momenter underveis. Hvordan klagefristordningen vil fungere, arbeider vi med - Stortinget har bedt om et forslag, forteller Hildrum.
På denne undersiden på statens nettjener Odin kan du lese mer om den nye teleloven.
