Smak på ordet «dataavlesing». Det høres nesten tilforlatelig ut. Hvorfor pakke det inn med bomull?
Bak denne sekkebetegnelsen finner vi ønsket om å innføre de mest inngripende overvåkningsmetodene i Norges historie.
Regjeringen ved justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker å gi grønt lys til et ekstremt inngripende og kontroversielt tvangsmiddel. Politiet skal få hacke utstyret til mistenkte kriminelle og terrorister. Aftenposten meldte dette først.
Det blir i så fall en lovhjemmel med hemmelige metoder som ikke er en rettsstat verdig.
Tankepoliti
Nødvendigvis må dette foregå med bruk av sniffer-software, keyloggere, trojanere, ondsinnet programvare eller skjult skadevare om du vil. Innbrudd i datautstyr for å overvåke alt som tastes inn, er det vi egentlig snakker om her.
Myndighetene skal med andre ord bruke de samme metodene for innbrudd som kriminelle benytter seg av. Når politiet skal kontrollere hva noen skriver, selv før det er sendt, kan vi snakke om et tankepoliti.
Politiet har allerede vide fullmakter. De har lovhjemmelig til å skaffe seg tilgang til all informasjon på en datamaskin gjennom reglene for hemmelig ransaking og beslag. Er vilkårene oppfylt, kan de også kopiere hele harddisker. De har som kjent også mulighet for å bedrive hemmelig romavlytting, samt avlytte all kommunikasjon i transportfasen, det være seg surfing på web, e-postkorrespondanse, chatting på nett, IP-telefoni osv. Problemet deres er kryptering. De klarer ikke å knekke sterk kryptering.
Dette er slett ikke noe nytt.
- Les også: Vil jakte terrorister med PC-trojaner (2011)
- - PST går alt for langt. Venstre avviser norsk spionvare (2011)
- Norsk pc-trojaner oppe til vurdering (2014)
- PST og e-tjenesten mener kryptering gjør jobben mye vanskeligere (2015)
Forslaget har ligget til behandling i lovavdelingen i Justisdepartementet i mange år. At dette dukker opp nå, kort tid etter de grusomme terrorangrepene i Paris, er neppe tilfeldig. Historien har vist at politikere har lett for å ofre rettsstatsprinsipper og innskrenke innbyggernes personvern i frykten som oppstår i kjølvannet av terror.
_logo.svg.png){kind=logo}
Da er det verdt å minne om hva daværende justispolitisk talsmann i Høyre, André Oktay Dahl, sa når 22. juli-angrepet ble brukt som brekkstang for å gi politiet lovhjemmel til å bruke norsk spionvare:
«Det er viktig ikke å forhaste seg i det debattklimaet som råder nå. Forslagene til PST er veldig inngripende, og jeg ser at det er veldig mange motforestillinger.»
Kloke ord.
Det egentlige problemet for politi og etterretningstjenestene later ikke til å være mangel på data. Snarere er det manglende ressurser eller kompetanse til å analysere, håndtere eller dele opplysninger de allerede sitter på.
PSTs kolleger i Politiets Efterretningstjeneste (PET) har siden 2002 hatt lovhjemmel til å plante trojanere på mistenkte danskers pc-er, i saker der strafferammen er 6 års fengsel eller mer. Det hindret ikke terrorangrepet i København i februar.
Underminerer sikkerhet
Myndighetenes bruk av skadevare har en annen og høyst problematisk side, som i liten grad har vært debattert i Norge. Dette tvangsmiddelet vil være med på å legitimere den voksende og svært omstridte handelen med sårbarheter eller nulldagssårbarheter.
Handel i sårbarheter er big business.
Incentivene for å melde inn feil og hull i programvare til leverandørene, slik at systemene alle bruker blir tryggere, forsvinner i takt med at informasjonen blir solgt hemmelig til høyeste budgiver. At dette blir til digitale våpen som udemokratiske land benytter til å overvåke politiske motstandere og hele befolkninger, er godt dokumentert.
Dansk politi skal ha kjøpt overvåkningssystemer nettopp fra det kontroversielle italienske selskapet Hacking Team, som ifølge lekkasjer har solgt tilsvarende til undertrykkende regimer i fleng. Politiets bruk av hacking i Danmark krever domstolstillatelse, men likevel nekter landets myndighet å opplyse hvor ofte dette tvangsmiddelet blir brukt.
Hvorfor de nekter åpenhet rundt dette spørsmålet, er det betimelig å tenke litt på. For danskene offentliggjør hvert år statistikk om antall hemmelige telefonavlyttinger og ransakninger. Kanskje det være så enkelt at hackingen ikke er særlig effektiv?
Opposisjonen på Stortinget må vrake lovforslaget som Anundsen skal legge frem når den tiden kommer. Dette tvangsmiddelet er ikke en rettstat verdig.
