Streif med navn i stedet for nettadresser

Standardiseringsorganet IETF arbeider med et system som skal gjøre det mulig å navigere Internett med vanlige navn i stedet for dagens kompliserte nettadresser.

Tidsplanen til en arbeidsgruppe i IETF - Internet Engineering Task Force - legger opp til at en standard for CNRP - "Common Names Resolution Protocol" - skal være ferdig innen utgangen av året. Ideen går ut på å opprette registre der vanlige navn koples sammen med nettadresser, og at det gjøres oppslag i disse registrene straks du skriver inn et navn på adresselinjen i nettleseren, der du ellers taster inn nettadressen.

Skal du til en bedrift, taster du bedriftens navn. Skal du se på en personlig hjemmeside, taster du personens navn. Ønsker du informasjon om en vare, en bok eller en film, taster du tittelen på boka eller filmen, eller navnet på varen. Det er opp til leverandøren av oppslagstjenesten å finne fram til den korrekte nettadressen, og sende den raskt tilbake til din nettleser.

Det er ikke snakk om å erstatte nettadresser, også kjent som URL-er ("universal resource locator"). URL-ene lever videre, men mennesker skal ikke behøve å forholde seg til dem direkte. Det er heller ikke snakk om å erstatte søkemotorer. CNRP skal etablere en direkte kopling mellom vanlige navn og nettadresser. Du skal føres direkte til et firmas nettsted, ikke til dokumenter der firmaet er nevnt.

Liknende tjenester leveres i dag av flere selskaper, hvorav de største er Netword og RealNames. I dag ligger disse til grunn for CNRP-liknende tjenester i nettleserne til henholdsvis Netscape og Microsoft. I begge kan du igangsette et spesialisert søk ved å skrive et vanlig navn på adresselinjen.

CNRP lover noe langt mer framskredent enn disse løsningene. For det første utløser dagens ordninger vidtrekkende søk , ikke bare oppslag i en liste over sammenheng mellom vanlige navn og entydige nettadresser. Du får en liste der selskapers nettsteder blandes sammen med dokumenter i andre databaser, for eksempel digitoday.no, der selskapene er omtalt. CNRP er ingen søketjeneste, men en navnetjeneste. Det er ikke meningen å svare nøyaktig på forespørsler av typen "Når går neste tog fra Tønsberg til Kristiansand?", men heller å legge opp det riktige nettstedet når du taster "rutetider NSB".

For det andre dekker dagens ordninger på langt nær det man forventer av en global tjeneste. Man må selvfølgelig godta at registrene ikke er komplette. Men slikt kunne bøtes på ved å la registrene kunne søke hos hverandre, noe som ikke er mulig i dag. I stedet for å melde pass når de ikke finner et korrekt svar, foreslår dagens tjenester gjerne helt upassende alternativer. Prøv for eksempel å taste "Quanta" på adressselinjen til Internet Explorer. Du kommer til flyselskapet Quantas, men ikke til Quanta Computer, Taiwans største produsent av bærbare PC-er. CNRP skal bare føre deg til selve nettstedet som assosieres med det vanlige navnet. Hvis et navn ikke er i noe register, får du melding om det, og ikke hundre meningsløse forslag.

For det tredje er dagens løsninger med visse unntak - prøv for eksempel "Peer Gynt" og "Mission Impossible" - begrenset til navn på selskap og organisasjoner. Taster du "Mickey Mouse" på adresselinjen til Internet Explorer, er den første nettadressen på listen "www.disney.com". Det er ikke uproblematisk å komme derfra til tegnefigurens egen hjemmeside.

CNRP skal angi en standardisert måte for registrene å lese vanlige navn. Du skal ikke tvinges til å overholde noen form for kommandosyntaks, slik man i dag opplever på søkemotorene. Det er heller ikke snakk om søk betinget av boolske relasjoner som "and" eller "or". Hvis du er ute etter informasjon om en bilmodell kalt "Toledo", skal det være likegyldig om du skriver "Toledo car" eller "SEAT Toledo" for å være sikker på at du ikke havner på hjemmesiden til en by med samme navn. Skriver du "Toledo Spain" skal du også slippe å bli henvist til en av flere amerikanske tettsteder med samme navn.

Et viktig hensyn for navneregistreringsprotokollen er at den ikke skal pålegge registertjenestene begrensninger i hvordan de ordner katalogen over sine adresser. Leter du etter et eksemplar av en utgått bok om kunst, skal det være likegyldig for deg om registertjenesten har "bøker" som underkategori under "kunst", eller " kunst" som underkatalog under "bøker". Det er opptil registertjenesten å håndtere overgangen fra CNRP til sin egen katalogstruktur.

I motsetning til URL-er, er ikke vanlige navn entydige. Følgelig må brukeren få en tilbakemelding som gjør det så enkelt som mulig å velge mellom alternativene som registertjenestene finner fram til. En del av dette vil måtte spesifiseres av CNRP, selv om leverandøren av registertjenesten også vil kunne legge opp alternativer tilpasset sine kunder. Det viktigste er at du får stikkord som presiserer hva alternativene tilbyr, slik at du enkelt kan kutte ut det du ikke er interessert i.

Videre må registrene kunne kommunisere seg i mellom, og formidle forespørsler til hverandre når de kommer til kort i forhold til det brukeren ber om. Ikke noe enkelt register kan ta mål av seg å dekke hele nettet. Registertjenester i forskjellig land vil rette seg mot ulike språk. Det bør følgelig utvikles en norm for hvordan de kan utveksle tjenester med hverandre.

CNRP kan ventes å øke betydningen av vanlige navn på organisasjoner, bedrifter og produkter, mens betydningen av domenenavnet minskes. Du behøver ikke huske at bokhandelen heter Amazon.com, du bare taster inn "amazon bookshop". Samtidig svekkes domenepiraters betydning betraktelig. Ingen vil kunne holde domener av typen "dittmerkenavn.com" som gissel til du er villig til å betale.

Hvem som skal levere registertjenester, har selvfølgelig ikke noe med CNRP som teknologisk standard å gjøre. Men arbeidsdokumentene om CNRP lister en rekke ulike forretningsmodeller for registertjenester. Enkeltvis eller gruppevis vil internettilbydere vil være naturlige kandidater. Fra brukerens side vil det være ønskelig å kunne konfigurere en egen prioritert liste over registertjenester man ønsker å bruke. For organisasjoner og bedrifter kan det være aktuelt å opprette et eget register, og så kople det mot en ekstern tjeneste.

CNRP har gode sjanser for å vinne fram. Arbeidet støttes av konkurrentene RealNames og Netword, av registrerere som Network Solutions og av store aktører som Cisco og AT&T.
Les bakgrunnsmateriale hos IETF:

CNRP kan gjøre slutt på domenekonflikter. Les:
Vanskelig og dyrt å sikre seg mot domenepirater
ICANN bløffer om demokrati
ICANN stemmer for nye toppdomener
Registrerer seg til beskyttelse
Yahoo! saksøker Yoohhoo.com, resultat: BRÅK
Lar deg registrere domenenavn over hele verden
Truer Active ISP med søksmål for domenekluss
Nettet.no får ikke nettet.no

Til toppen