Amerikanske innholdsgiganter satser i stadig større grad på å sikre båndbredde til egne tjenester. (Bilde: Tom Grill/Corbis/All Over Press)

Styrer stadig mer av stamnettet

Innholdsgiganter som Facebook og Google er også globale nettoperatører.

En oversikt i Wall Street Journal før jul minner om at ikke bare Google og Facebook, men også Microsoft og Amazon, gjør betydelige investeringer i fysiske nettverk. Motivet er å sikre global båndbredde til sine innholdstjenester.

Tidligere oppfatninger av de store globale innholdsleverandørene som gratispassasjerer er for lengst foreldet. Investeringer i fiber og undersjøiske kabler gjør dem til tele- og nettselskapenes konkurrenter. Operatørene mislykkes stort sett i å klatre oppover i verdikjeden ved å satse på innhold. Det er langt enklere for innholdsgigantene å investere i fysisk infrastruktur. De har store kontantbeholdninger, som av skattemessige hensyn i stor grad bør investeres utenfor USA. De bygger datasentraler verden over: Det ville være meningsløst ikke å sikre kontrollen over båndbredden inn og ut av disse sentralene. NSA-skandalen i USA har gitt dem enda et motiv: Det er enklere å unngå overvåkning i egne nett enn i delte.

Google
Google har de siste årene bygget opp et eget nettverk av private fiberoptiske kabler, både på land og under vann. Den samlede lengden på fiberforbindelsene som Google kontrollerer, alt fra fibernett i amerikanske byer til sjøkabler under Stillehavet, anslås til over 160 000 kilometer.

I USA har Googles satsing på egne fibernett – se Google Fiber – tvunget tradisjonelle operatører til å konkurrere på båndbredde. Google legger ikke alltid egen fiber. De satser også på «mørk fiber», det vil si at de inngår langsiktige leieavtaler med dem som eier fiberkablene, og som ikke har tilstrekkelig økonomisk styrke til å forhandle fram avtaler der Google heller skulle betale etter båndbredde framfor å disponere selve den fysiske forbindelsen.

Teleselskap som inngår avtaler med Google klager over aggressiv oppførsel: Google legger typisk fram ferdigskrevne avtaleutkast, og unngår langvarige forhandlinger.

Internasjonalt har Google inngått i konsortier med tradisjonelle teleselskaper for å legge og drifte undersjøiske kabler. Dette startet i 2008 da de ble med på Unity Cable System sammen med Bharti Airtel, Global Transit, KDDI, Pacnet og Singtel.

Unity-kabelen var den første Google var med på.
Unity-kabelen var den første Google var med på. Bilde: Submarinenetworks.com

Unity er en fiberkabel på 9 620 kilometer under Stillehavet, mellom Los Angeles og Chikura i Japan. Kapasiteten er 7,68 terabit per sekund. Den samlede investeringen var 300 millioner dollar. Forbindelsen har vært i drift siden 1. april 2010.

I 2009 ble Google med i et enda større prosjekt, South-East Asia Japan Cable (SJC), som ble operativ 27. juni 2013.

SJC-kabelen sikrer Google tilgang til betydelige markeder.
SJC-kabelen sikrer Google tilgang til betydelige markeder. Bilde: Submarinenetworks.com

SJC starter der Unity slutter, det vil si i Chikura i Japan, og går sørvestover til Singapore, med forgreninger til Kina, Hongkong, Filippinene, Brunei og Thailand. Fra Brunei går det en landforbindelse til Indonesia. Den samlede lengden er 9 700 kilometer. Investeringen kom på 400 millioner dollar.

I tillegg til Google, omfatter SJC-konsortiet de to kinesiske telegigantene China Mobile og China Telecom, Hongkong-filialen Donghwa til den taiwanske operatøren Chunghwa, Brunei International Gateway Sendirian Berhad (BIG), Globe Telecom (Filippinene), KDDI (Japan), Singtel (Singapore), PT Telekomunikasi Indonesia og TOT Public (Thailand).

SJC har en kapasitet på 28 terabit per sekund.

Facebook
I juni ble Facebooks første datasentral utenfor USA operativ, i Luleå i Sverige (se artikkelen Facebooks nye datasenter åpnet).

Satsingen på eget fibernett er mindre kjent: Sentralen i Luleå betjenes av «mørk fiber» som Facebook leier av TeliaSonera. For å forklare hvorfor TeliaSonera leier ut selve kablene framfor å ta seg betalt per trafikkvolum, sier Erik Hallberg, selskapets globale stamnettsjef helt enkelt til Wall Street Journal: «Reglene er i ferd med å endres. Alle vi i markedet må tenke mer åpent.»

Makten har forskjøvet seg: Innhold er kongen. Nettet som TeliaSonera leier ut til Facebook dekker hele Europa. Fiberkablene lå ubrukt fram til Facebook fikk dem til å lyse opp.

Facebooks første, og hittil eneste, investering i en undersjøisk fiberkabel ble kjent i juli 2012. De gikk da inn i et konsortium etablert i 2009, kalt Asia-Pacific Gateway (APG).

APG sikrer Facebook tilgang til betydelige markeder.
APG sikrer Facebook tilgang til betydelige markeder. Bilde: Submarinenetworks.com

APG overlapper delvis SJC-kabelen som Google er med på. Den forbinder Malaysia, Singapore, Vietnam, Hongkong, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea. Facebook sluttet seg til konsortiet samtidig med den malaysiske operatøren Time dotCom. Det var denne tilslutningen som fikk fart i prosjektet. Den 10 000 kilometer lange AGP antas å kunne bli operativ i tredje kvartal i år.

Slik forholder APG seg til andre undersjøiske fiberkabler i området Sørøst-Asia og Stillehavet.
Slik forholder APG seg til andre undersjøiske fiberkabler i området Sørøst-Asia og Stillehavet. Bilde: Submarinenetworks.com

I tillegg til Time og Facebook, er tre kinesiske operatører med – China Mobile, China Telecom og China Unicom – samt Chunghwa (Taiwan), KT (Sør-Korea), LG Uplus (Sør-Korea), NTT (Japan), StarHub (Singapore), Viettel (Vietnam) og VNPT (Vietnam).

APG vil få en kapasitet på 55 terabit per sekund.

New Cross Pacific
New Cross Pacific (NCP) er en kommende undersjøisk fiberkabel som skal være operativ i fjerde kvartal 2015.

NCP (New Cross Pacific) skal være operativ i fjerde kvartal 2015.
NCP (New Cross Pacific) skal være operativ i fjerde kvartal 2015. Bilde: Submarinenetworks.com

NCP skal knytte sammen Kina (Busan og Shanghai), Taiwan, Japan og minst to byer på USAs vestkyst. Den totale lengden anslås til rundt 15 000 kilometer.

Pressemeldingen til den sørkoreanske teleoperatøren KT nevner fire andre deltakere i konsortiet: China Mobile, China Telecom, China Unicom og taiwanske Chunghwa.

I tillegg nevnes et «USA-basert selskap», og det presiseres at konsortiet omfatter «teleselskaper og teknologiselskaper».

Ifølge Submarinenetworks.com er denne amerikanske aktøren mest sannsynlig enten Facebook eller Google.

NCP skal knyttes til både Trans-Pacific Express (TPE) den nesteldste fiberkabelen under Stillehavet, fra september 2008, og den kommende AGP som Facebook er med på.

Microsoft og Amazon
I motsetning til Facebook og Google, har verken Microsoft eller Amazon hittil vært med på konsortier for undersjøiske kabler. Kilder hos begge forteller til Wall Street Journal at de satser stort på egne fibernettverk, enten gjennom langsiktige leieavtaler for «mørk fiber» eller ved å grave ned egne kabler.

Microsoft har også inngått avtaler med selskaper som driver fiberkabler under Stillehavet. Disse avtalene sikrer Microsoft enerett til båndbredde i overkant av 1 terabit per sekund. Datasentralansvarlig Christian Belady sier til avisen at Microsoft investerer stadig mer i fysiske nettverk, og at de etter hvert vil bruke like mye på nettverk som på datasentraler.

James Hamilton, en av lederne for nettskysatsingen til Amazon, sier til avisen at Amazons nett opplevde kraftige endringer i 2013, og at det vil bli enda større endringer i 2014. Nettverksinvesteringene bidro til at Amazons kapitalinvesteringer økte med 44 prosent til 2,6 milliarder dollar de første ni månedene i 2013. Amazon venter at denne høye veksten vil vedvare over tid.

Hamilton forklarer at det er essensielt for Amazon å styre sin egen fiber, ikke minst fordi selskapet har begynt å utvikle sitt eget nettverksutstyr. Fiber sikrer høy ytelse og reduserte kostnader.

Nettnøytralitet
Utviklingen der amerikanske innholdsgiganter skaffer seg stadig mer kontroll over stamnettet – internettets underforliggende fysiske infrastruktur – bør mane fram en ny tilnærming til den ofte svevende debatten om nettnøytralitet.

Blant dem som oppfordrer til større realisme i diskusjonen om hvordan knappe bredbåndsressurser skal forvaltes, er den danske teleanalytikeren John Strand.

– Europeerne må stikke fingeren i jorden og skjønne at skillelinjene ikke går mellom operatører på den ene siden og innholdsleverandører på den andre. Det vesentlige skillet går mellom små europeiske teleoperatører og innholdsleverandører på den ene siden, og de amerikanske gigantene på den andre, og aktører og politikere må handle deretter, sier Strand.

Til toppen