BEDRIFTSTEKNOLOGI

Superdatamaskin for skrivebordet

Det amerikanske selskapet Star Bridge Systems har laget en superdatamaskin som skal være helt unik, både når det gjelder pris, størrelse, ytelse og funksjonalitet. Maskinen har fått tilnavnet Hal og den tåler å bli skutt på.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
11. feb. 1999 - 16:29

Star Bridge Systems (SBS) lanserte Hal, eller HAL-4rW1 Hypercomputer som den egentlig heter, i begynnelsen av februar. Da hadde maskinen vært i drift i en drøy uke. Hal skal være den første maskinen som greier å utføre opptil 12,84 billioner operasjoner hvert sekund (12,84 TeraOPs). Vedvarende ytelse skal være 3,8 TeraOPs.

Ifølge selskapets president, Alfred J. DiMora, er Hal i stand til å jobbe med en hastighet som er opptil 60.000 ganger raskere enn en vanlig PC med 350 MHz prosessor. Samtidig er den ikke stort større enn en slik PC (43 x 69 x 35 cm). Massen er derimot en del høyere, Hal veier omtrent 68 kg. Maskinen kan kobles til en vanlig strømkontakt i veggen, effektforbruket er ikke høyere enn 1600 watt ved 110 volt spenning.

Hal skal også være mer fleksibel enn andre superdatamaskiner. Ved hjelp av Viva, et sett med spesiell programvare utviklet av SBS, skal Hal være flyttbar på tvers av inkompatible maskinvareplattformer. Maskinen skal også støtte de fleste andre operativsystemer, inkludert Windows NT og Unix. Hal støtter både symmetriske og symmetriske prosessormodeller av SIMD (Single Instruction, Multiple Data), MIMD (Multiple Instructions, Multiple Data), SISD (Single Instruction, Single Data) og MISD (Multiple Instructions, Single Data), og kommunikasjonstopologier som systolisk tabell, nærmeste nabo, buss og kubisk. Dette gjør at Hal skal kunne brukes til nesten hvilken som helst oppgaver. SBS nevner blant annet svitsjing og ruting med lav forsinkelse, digital bredbåndssignalprosessering i tillegg til vanlige oppgaver som gjøres av superdatamaskiner, for eksempel beregninger av værvarsler. Denne fleksibiliteten kaller SBS for hypercomputing eller rekonfigurerbare datamaskiner.

SBS mener at deres hyperdatamaskinsystem kun utgjør toppen av en isfjell. Mannen bak teknologien, SBS sin teknologisjef Kent L. Gilson, mener at rekonfigurerbare datamaskiner vil være den neste generasjon av databehandlingsmiljø og representerer et fullt utviklet paradigmeskifte for datamaskiner og elektronikk. Han hevder at superdatamaskiner som Hal kun er det første området hvor SBS har benyttet rekonfigurerbar databehandling. Han sier at selskapet senere vil markedsføre teknologien for bruk i alle slags enheter som inneholder databrikker, det vil si alt fra brødristere til PC-er.

SBS holder nå på med å sikre et stort antall patenter som dekker selskapets hypercomputing-maskinvare og programvaresystemet Viva. Viva er et kombinert programmeringsspråk, verktøysett, operativsystem og grafisk brukergrensesnitt som skal gjøre objekt-orientert programmering på hyperdatamaskiner raskere og enklere enn konvensjonell programmering. Gilson har brukt 15 år på å utvikle teknologien.

Hvordan fungerer så Hal?

Hal består blant annet av 280 SRAM-baserte FPGA-er (Field-Programmable Gate Array) fra Xilinx fordelt på 36 proprietære, integrerte kretskort. FPGA-ene er altså programmerbare og dette utnytter Hal til de grader. Maskinen kan programmere om kretsene omtrent 1000 ganger i sekundet, og hvert nye kretsarrangement kan utføre en ny oppgave. Hal har 100 milliarder slike kretser å arbeide med. Maskinen er også svært feiltolerant. Hvis ett av kretskortene feiler, kan Hal programmere om seg selv slik at oppgaver som tidligere ble gjort på kortet som feilet, nå kan gjøres på et annet kort.

- Du kan skyte en kule gjennom maskinen eller et av kretskortene - den vil fortsatt fungere, sier Brent Ward, administrerende visepresident i SBS, til KSL-TV.

Hele maskinen kjøles forøvrig av ti små, interne vifter.

SBS har laget en sammenligning mellom Hal og IBMs Pacific Blue-system. Opplysningene om IBM-systemet stammer fra en pressemelding IBM har sendt ut. Peker til denne sammenligningen finner du i spalten til høyre. Verdt å merke seg er at selv om Hal koster kun koster en drøy firedel av det IBM-maskinen koster, så har den ifølge SBS minst tre ganger høyere ytelse. Dette til tross for at IBM-maskinen har minst 26 ganger så mye minne, tar 2500 ganger så stor plass (areal) og har et effektforbruk som er 2400 ganger høyere enn Hal.

Det må likevel understrekes at ytelsen til Hal foreløpig kun er testet av SBS, men maskinen skal i løp av kort tid også testes av uavhengige testere for å få bekreftet ytelsen.

HAL-4rW1 Hypercomputer vil koste fra og med 26 millioner dollar. Men fordi teknologien er skalerbar, vil en rekke forskjellige utgaver etterhvert bli tilbudt. Den rimeligste, HAL-.25rW1 Hypercomputer, vil koste 2 millioner dollar.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.