Svak børs gir bråstopp for telesalg

Kursfallet ved de vest-europeiske børsene fører til at flere planlagte teleprivatiseringer er utsatt, eller blir redusert. I Finland teller regjeringen på knappene, og selv med en konservativ valgseier i det svenske Riksdagsvalget til helgen er det tvilsomt at en privatisering skjer før tidligst til våren.

Børsuroen har allerede kullkastet den sveitsiske regjeringens privatiseringsplaner. Planen var opprinnelig å selge ut 49,9 prosent av aksjene i den statlige teleoperatøren Swisscom, men nå er posten som skal selges redusert til 34,5 prosent. Dette er ventet å skaffe 6,5 mrd. dollar til statskassen. Prisen på aksjene bestemmes i begynnelsen av oktober, før aksjen noteres på Zürich-børsen og i New York.

De to nordiske teleoperatørene som kan delprivatiseres i høst er Sonera i Finland og svenske Telia. Sistnevnte trolig bare om det skulle bli en konservativ valgseier i Riksdagsvalget til helgen.

Allerede nå kommer det signaler fra Sverige om at de konservative kan tenke seg å vente med en privatisering til våren. En av de ivrigste forkjemperne for et delvis privateid Telia, er Folkepartiets Per Westerberg, som også var tidligere styreleder i Telia. Han sier til Dagens Industri at en eventuell borgerlig regjering vil selge ut så tidlig som mulig, det vil si februar eller mars neste år. Nå sier Westerberg at disse månedene ikke lenger hellige. - Vi vil selvsagt ikke selge ut til hvilken pris som helst, sier han.

Den finske regjeringen planlegger å selge 20 prosent av det finske televerket Sonera i oktober, men velger nå å utsette andre planlagte privatiseringer, noe som også kan få konsekvenser for en planlagt teleprivatisering.

I flere Øst-europeiske land planlegges flere privatiseringer, så som i Russland, Romania, Bulgaria og Ukraina.

Allerede er det klart at den planlagte Rumenske aksjeauksjonen på 35 prosent i Romtelcom er utsatt, noe som også skyldes at utenlandske budgivere i tur og orden har trukket seg. Dette inkluderer blant SBC og OTE som la inn et fellesbud, samt nederlandske KPN og Telecom Italia som også la inn et felles bud, slik at bare to andre konsortier gjenstår. Regjeringen ventet å få inn 700 mill dollar på salget, som nå er utsatt til slutten av november

I Bulgaria er planen å selge ut 51 prosent i det bulgarske televerket (BTC) til en utenlandsk investor for mellom en og halvannen mrd. dollar, med 30. november som deadline for å lever inn bud på selskapet. Gulroten er monopol på lokal-, riks- og internasjonal telefoni fra fastlinjenettet ut år 2002. I pakken ligger også mulighet for å delta som medeier i landets andre GSM-operatør.

Den Ukrainske regjeringen planlegger å selge ut minst 25 prosent pluss en aksje i UkrTeleCom i løpet av 1998 eller tidlig neste år, for rundt 4 mrd. dollar. Selskapet rapporterte et overskudd i 1997 på drøye 1. mrd. dollar, opp fra 0,7 mrd. i 1996. Målsetningen her er også å skaffe en stor internasjonal investor til selskapet, og å skaffe penger til en skakkjørt nasjonaløkonomi. Staten vil uansett beholde 50 prosent, samt en aksje i selskapet.

I Russland planlegger regjeringen å selge ut en ny fjerdedel av det nå delstatlige teleholdingselskapet Svyazinvest, som eier fra 19 til 51 prosent i 89 regionale teleoperatører i landet. Telekomsektoren i landet har blitt spesielt hardt rammet av den svake rubelen, og det er allerede varslet svake resultat fra holdingselskapet som følge av det. Første halvår resulterte i et overskudd på 253 mrd. dollar, som er opp 2,4 prosent fra samme periode året før. I hovedsak kommer svake resultat av ubetalte regninger fra andre statlige selskap.

I juli i fjor kjøpte et Kyprosbasert konsortium bestående av den russiske banken Unexim, Deutsche Morgan Grenfell, Morgan Stanley og det Soroseide Quantim Group, 25 prosent pluss en aksje i holdingselskapet for 1,87 mrd. dollar. Den knappe fjerdedelen som nå tilbys håper regjeringen skal innbringe minst 1,035 mrd. USD, og om privatiseringen går etter planen skal alle bud være inne til 13. oktober.

Til toppen