JUSS OG SAMFUNN

Svensk Nettavisen må være lokal

Hvis Nettavisen beveger seg inn på Söta Brors enemerker, vil de ha gode sjanser for å lykkes, tror mediebyrået Carat i Sverige. Det forutsetter imidlertid at de er villige til å satse ressurser på en renspikket lokal utgave som kan fange opp patriotiske, lojale, svenske avislesere på nett.

Hilde Nyman
20. apr. 1999 - 11:36

I oktober i fjor skrev digi.no at Nettavisen hadde nordiske ambisjonsplaner etter blant annet å ha registrert domenet sitt i Danmark. Nå har ryktene blusset opp igjen i Finansavisen, som skriver at den siste emisjonen med Orkla på 20 millioner kroner skal brukes til en svensk satsing.

- Vi har aldri lagt skjul på at vi har en nordisk forretningsidé. (...) Vi ser synergier i å kunne markedsføre det samme produktet, uttalte administrerende direktør Knut Ivar Skeid til digi.no i fjor.

På det svenske markedet finnes det ingen ren allmenn nettavis i dag.

Mediesjef og ansvarlig for Internett hos Carat Sverige, Maria Monteiro, tror det er plass til Nettavisen på det svenske markedet. Men da må avisens ledelse ta hensyn til at svenske nettlesere holder seg til svenske tjenester og én nettavis. Det nytter ikke med en nordisk markedsføring.

- Det at Nettavisen er en ren internettavis, er ikke noe leserne bryr seg om. Det er innhold og troverdighet som er viktig for brukerne. Nettavisen som en generell nyhetstjeneste vil konkurrere med Aftonbladet, Dagens Nyheter (DN), Expressen og Svenska Dagbladet (SVD). Av disse er Aftonbladet i en egen kategori, hvor disse leserne bruker fire ganger så mye tid på å lese nettutgaven enn på konkurrenten Svenska Dagbladet, sier Monteiro til digi.no.

Resultatene hun viser til stammer fra målinger med panelmålinger til Media Metrix/RelevantKnowledge, som SIFO Interactive tester ut i Sverige.

- Det er et spørsmål om det er plass på det svenske markedet til enda en nyhetstjeneste. Undersøkelser viser at Internett i Sverige vokser jevnt og er nå oppe i 48,4 prosent. Det er ikke de store massene med folk som får tilgang til Internett

- Når man ser på overlapping, er denne prosentandelen liten. Kun 16 prosent leser mer enn én av de fire store nettavisene, leserne er lojale til en eller to nettaviser, sier Monteiro.

- Mye av styrken for nettaviser er lokalt merkenavn. Så Nettavisen må være villig til å være lokal og bli et lokalt merkenavn. De kan spare en del penger på markedsføring om de flyter på den norske kjennskapen, tror Monteiro.

Hun synes ikke Nettavisen burde endre navnet når det går inn i Sverige, selv om navnet ikke får den samme betydning der som her i Norge.

- Om man tenker merkevarekjennskap, ville de tape på å bytte navn. Et merkevareprodukts kjennskap og respekt er viktig basis for en avis, tror Monteiro.

Ennå har ikke Nettavisen registrert domenenavnet nettavisen.se. Som digi.no tidligere har skrevet, har Nettavisen registrert domenene dk, com, net og org.

- Det er rom for at Nettavisen kan vinne fram, siden internettbruken stiger. Men de vil måtte ha en klar strategi og vil måtte investere i merkevarekjennskap. De kan ikke lansere seg som en nordisk tjeneste, men som svensk. I en undersøkelse vi har foretatt, kom det fram at de svenske nettbrukerne leser 50 prosent svenske nettpublikasjoner, 45 prosent amerikanske og de resterende fem prosentene er fra de andre nordiske land. Svensker har et relativt sterkt fokus på det innenlandske. I de andre nordiske land, var den nordiske andelen mye høyere, sier Monteiro.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.