Svenske nettannonser passerte 200 mill

Det svenske annonsemarkedet på Internett endte i fjor på hele 207 millioner svenske kroner, målt i nettopriser, mot 61 millioner i 1997. Det oppsiktsvekkende resultatet inkluderer "rubbet", dvs. bannerannonser, rubrikkannonser og sponsing, men står likevel i sterk kontrast til de norske. Bare i fjerde kvartal omsatte svenskene mer enn hele det norske nettmarkedet til sammen i 1998.

Det svenske annonsemarkedet på Internett drar i fra både Norge og Danmark. Her på berget ligger estimatene på rundt 75 millioner norske kroner for fjoråret, mens danskene ligger enda lavere, med et anslag på 40 millioner danske kroner.

- Fjerde kvartal i 1998 endte på 76 millioner kroner netto, og hele 1998 ble på 207 millioner kroner. Prognosen for 1999 er på 374 millioner, sier Jan Lund, analytiker i den uavhengige organisasjonen IRM til digi.no.

IRM står for Institutet for reklam- og mediestatistik og er en uavhengig organisasjon eid av rundt 15 svenske sentrale medieorganisasjoner, inkludert det svenske Annonsørforbundet, Reklameforbundet og Markedsføringsforbundet og de svenske kommersielle TV-kanalene.

Organisasjonen får inn tall fra salgsselskaper og nettstedene selv, tall som skal være netto, dvs. det som faktisk er fakturerert etter rabatter er innvilget.

- Vi har hatt som mål å få inkludert alle annonsebærende medier på nettet. Men nettmarkedet er så uoversiktlig, sier Lund som likevel regner med at de dekker 85 prosent av det svenske markedet.

- Vi får inn tall fra alle nettaktørene vi kjenner til, med unntak av én aktør som ikke leverer til oss, sier han.

Sammenliknet med de norske og danske tallene viser det svenske markedet seg å være mye mer modent, ikke minst fordi de kan komme opp med tall både på annonseomsetning, trafikktall og unike brukertall basert på panelmålinger (de to siste undersøkelsene, NetCheck og RelevantKnowledge leveres av SIFO, det svenske eierbyrået til analyseinstituttet Feedback i Norge).

De aller fleste norske medierådgivere enes om norske estimatene på nettmarkedet, ett av problemene er imidlertid at de ikke samles systematisk av én uavhengig instans.

Svenske IRM fokuserer på innsamlinger av denne typer opplysninger i hele mediebransjen. Nielsen Norge har lenge sagt at de skal starte opp med annonseestimater også for det norske internettmarkedet med levering fra nettstedene, men foreløpig har ikke dette skjedd.

Uansett vil det bli brutto annonsetall på nettet som Nielsen Reklame-Statistikk ellers leverer i hele mediemarkedet i Norge.

Sammenlikningen mellom Sverige og de andre skandinaviske landene blir uansett noe skjev siden både sponsorater, rubrikk og det lukrative stillingsmarkedet ligger inne i totaltallene fra Sverige.

Lund vil ikke ut med hvor stor andel av totaltallene som går utenom ren bannerannonsering. Det er bannerannonsering som de største svenske annonsefinansierte nettstedene i Sverige driver med og som er den primære inntektskilden.

Han innrømmer imidlertid at bannerannonse-andelen er på vei ned fra 1997 (95 prosent) til i 1998.

Bonnier-eide Jobline er et eksempel på en svensk kommersiell spesialtjeneste som omsetter for et vesentlig millionbeløp innen stillingsmarkede på nett. I Norge er Jobshop den største kommersielle jobbaktøren med en omsetning på 11,9 millioner i 1997.

Omsetningstallene fra slike jobbaktører ligger altså ikke inne i de 75 millionene i Norge.

Analytiker Lund opplyser at IRMs opprinnelige prognoser på det svenske nettannonsemarkedet for i fjor, offentliggjort i desember 1997, var på 165 millioner kroner.

- Vi estimerte da 40 millioner under det som ble det endelige resultatet i fjor. For 1999 er våre prognoser at det vil ende på 374 millioner svenske kroner. Det vil si en økning, men ikke fordobling, sier han og sammenlikner Sverige med den amerikanske utviklingen.

- USA regner vi med ligger ett år foran oss når det gjelder Internett. Tallene for 1998 viser at det stemmer ganske bra, sier han.

- Den første grunnen til den store veksten, er at bruken av Internett øker. Det er en trend som gjelder hele verden. Det andre er at nettstedene får bedre kunnskap om markedet, muligheten til å måle om investeringene har effekt, og det blir større mulighet til å målrette annonser. Alle nye medier har veldige tilveksttall de første årene. For Internett vil det nok fortsette et par år, men tilveksttakten vil stagnere. Det første året øker man jo fra 0, forklarer Lund.

Han mener at man så den samme eksplosive utviklingen i det svenske radiomarkedet i 1993 og 1994. I 1993 var annonseomsetningen på radio 32 millioner svenske kroner, i 1994 164 millioner.

Han mener også at det sterke resultatet i fjerde kvartal, er naturlig siden kvartalet erfaringsmessig er det sterkeste. IRMs optimistiske prognose i november 1998 på 66 millioner ble gjort til skamme og endte altså ti millioner høyere for fjerde kvartalet.

Lund opplyser at IRM regner med at det enorme svenske reklamemarkedet endte totalt på 35,5 milliarder kroner i 1997, inkludert all kommersiell virksomhet som driver med annonsering (tradisjonell medieannonsering, direktereklame, sponsing, butikkannonsering o.l.).

Av det utgjorde internettannonsering kun 0,17 prosent av de totale annonseinvesteringene.

Lund kommer ikke til å offentliggjøre estimerte andeler før i april 1999, men regner med at Internett kommer til å øke til minst 0,5 prosent andel, trass en parallell økning på ni prosent også i de tradisjonelle mediekanalene i fjor.

Svensk nettannonsering
1997 61 millioner SEK
1998 207 millioner SEK
1999* 374 millioner SEK

* Prognose

Til toppen