Svenskene viser hvordan bredbånd kan prises

Selv uten å ta hensyn til hastighet og pris, er det norske bredbåndstilbudet fattig sammenlignet med det svenske.

Mange artikler i både digi.no og andre norske nyhetstjenester omtaler bredbåndsløsninger som tilbys i Sverige. Årsaken er selvfølgelig at svenske tilbydere har kommet mye lenger enn de norske når det gjelder pris og hastighet. Det vi ser i Sverige, er tilstander vi kanskje kan håpe på å få i Norge om noen år.

Et ferskt eksempel på dette er Eurobell, som nylig begynte å tilby 24 Mb/s nedlastingshastighet (men bare 1 Mb/s opplasting) til maksimalt 348 svenske kroner i måneden. Det hele basert på ADSL2+-løsninger fra Telenor. Tilsvarende hastigheter koster fort en tusenlapp i Norge.

Årsaken er dels manglende konkurranse innen disse hastighetsklassene, men også at Norge har mye mer spredt bosetning enn det som er tilfellet i Sverige. Det koster mer å bygge ut bredbånd til eneboliger enn til blokkleiligheter.

På dette området må vi her på berget bare ta tiden til hjelp.

Men også på andre områder er svenskenes bredbåndstilbud bedre enn det norske selskaper tilbyr. Områder som norske leverandører burde kunne tilby relativt uavhengig av teknologi og store investeringer, og som for mange vil være vel så viktige som å få raskere nedlastingshastighet.

Mange Internett-brukere som i dag har muligheten til å få bredbåndsaksess, benytter seg ikke av tilbudet. Årsaken til dette er at de faste kostnadene ved bredbåndstilknytning, uansett leverandør man velger, tross alt er ganske høye. Med mindre man er tilknyttet et moderne kabelnett, skal det godt gjøres å slippe unna med mindre enn 250 kroner i måneden, altså 3000 kroner i året. Det er ganske mye penger for den som et par ganger i uken bare skal lese e-posten sin, betale noen få regninger i nettbanken og lese en nettavis eller to.

Nå vil noen sikkert si at man ikke har behov for bredbånd hvis man bare skal gjøre nettopp dette. Det kan man kanskje si, men ikke minst weben er nå i ferd med å bli stadig mer tilpasset brukere som har et minimum av nedlastingshastig. Bare forsiden på større norske nettaviser består gjerne halv til en hel megabyte med data. Med et modem tar dette gjerne minutter å laste ned.

Så kan man spørre hvilken tilstand disse brukernes datamaskin er i når det gjelder sikkerhetsoppdateringer og virusvern.

Svenske Spray begynte i mai å tilby en bredbåndsløsning med nedlastingshastighet på inntil 512 kb/s for brukere som vil unngå de faste utgiftene knyttet til bredbåndsbruken. I stedet for en fast månedsavgift, betaler brukerne 75 svenske øre per megabyte de laster ned, med et tak på 269 svenske kroner i måneden. Det betyr at hvis brukeren i blant har behov for å laste ned betydelig mer enn normalt, slipper vedkommende å få en kjemperegning av den grunn. Men for en minibruker kan de totale kostnadene kanskje strekke seg til en tier eller to i uka.

For leverandøren vil et slikt abonnement fungere som ren markedsføring for leverandørens andre løsninger med høyere hastighet og pris. For når brukeren først er blitt bitt av basillen...

Et annet område er enklere bytte av leverandør. Har du i dag bredbånd fra leverandør X og ved slutten av bindingstiden ønsker å bytte til leverandør Y, er det knapt noen samordning mellom leverandørene om hvordan overgangen skal skje. Dette kan i verste fall bety at kunden blir stående uten bredbåndsløsning i ukevis, fordi leverandørene ikke samarbeider om skiftet. I Sverige samarbeider 15 av Internett-leverandørene om å gjøre skiftet av leverandør så enkelt som mulig. En kunde som ønsker å bytte til en annen av de 15 leverandørene, sender en fullmakt til den nye leverandøren om oppsigelse av det gamle abonnementet. Den nye leverandøren vil da sørge for at skiftet går så smertefritt for seg som mulig, i beste fall uten nedetid av betydning for kunden.

Dette kan sammenlignes med dagens mulighet for portering av mobilnummer, noe som har gjort senket terskelen betydelig for å skifte fra en mobiloperatør til en annen.

Selvfølgelig, det er bare de Internett-leverandørene som mener de kan vinne kunder på en slik ordning, som vil ønske å være med på dette. Men er det virkelig noen bredbåndsleverandør i Norge som mener at de ikke er minst like konkurransedyktige som konkurrentene?

Til toppen