Sverige satser 1.3 mrd på IT-utdanning

Den svenske regjeringen satser 1,3 milliarder kroner på avansert IT-utdanning i 1998 og 1999. Det går fram av budsjettet som ble lagt fram fredag. En modell å gjenta for Bondeviks sentrumsregjering?

Med unntak av sporadiske utspill fra Høyre og Venstre, har IT-politikk nærmest vært et ikke-tema i den norske valgkampen. Men med Kjell Magne Bondevik vandrende i Stortingets korridorer på leting etter et grunnlag for å etablere en handlekraftig og levedyktig regjering, kan det hende at nettopp skole- og IT-politikken er et par av elementene som kan bidra til at Høyre likevel støtter sentrumskameratene - i alle fall for en stund.

Dit er det langt fram, men skulle en Bondevik-regjering bli en realitet - og oppleve den sedvanlige "fredningstiden" på 100 dager - vil partiene i regjeringssamarbeidet få mulighet til å vise at de mener alvor med tidligere lovnader om å styrke satsingen på norsk IT-utdanning. Og kanskje kan den svenske regjeringens budsjettforslag som ble lagt fram sist fredag danne modell for deler av Bondeviks lovede IT-løft?

For den svenske regjeringen ønsker å bruke 1,3 milliarder kroner på avansert IT-utdanning de nærmeste to årene. Omkring 10.000 svensker ventes å ville benytte seg av muligheten til å ta det 25 uker lange IT-kurset, som altså kommer i tillegg til de IT-relaterte investeringene som forøvrig skjer på grunn- og høyskolenivå.

- Vi vet at det er en skrikende mangel på IT-utdannete mennesker. Derfor kan vi nesten garantere at de som går inn for denne utdanningen får jobb, sier Sveriges arbeidsmarkedsminister Margareta Winberg til nyhetsbyrået TT.

Satsingen gjennomføres i samarbeid med det svenske Industriforbundet, som først kom med idéen til IT-utdanningen. Det blir staten som står for pengene, mens næringslivet besørger lærerkrefter og utdanningsplasser.

- Vi og næringslivet har en felles interesse i denne saken. Selskapene trenger kvalifiserte folk, og vi tar et ansvar for å redusere arbeidsledigheten, sier Winberg.

I en undersøkelse utført av det Industriforbundet i fjor, ble det dokumentert at det svenske næringslivets behov for IT-folk ligger fire ganger høyere enn det utdanningssystemet er i stand til å levere. Ifølge Persson-regjeringens planer skal den nye utdanningsordningen settes i verk til neste år. Til forskjell fra dagens såkalte "Datortek", som i hovedsak konsentrerer seg om å lære opp folk til å bruke datasystemer, vil den nye utdanningen være mer ingeniørrettet og fokusere på hvordan systemene er bygget opp.

Ifølge Margareta Winberg skal rekrutteringen til utdanningen styres slik at kvinner og innvandrere også får gode muligheter til å få plass, selv om det formelle uttaket til utdanningen skal styres av de deltakende bedrifter. Det eneste opptakskriteriet skal være avsluttet grunnskole, i tillegg til at alle søkerne må gjennomgå noen praktiske tester.

Den svenske regjeringen legger ikke skjul på at satsingen på IT-utdanning blir en dyr affære. Plassene kommer til å koste omlag 40 prosent mer enn en gjennomsnittlig plass i arbeidsmarkedsutdanningen, men Margareta Winberg mener likevel at det er riktig å anvende statens penger til å bedre næringslivets skrikende rekrutteringsbehov.

- Akkurat som arbeidsmarkedsetaten kan stå for utdanning av kokker, sveisere eller kjølemontører, skal staten stå for denne typen utdanning, som dessuten har gode sjanser til å resultere i fast arbeid på sikt, sier Winberg.

Til toppen