Symbolpolitikk for «e-moms»

I statsbudsjettet er det nye regler for moms på nettkjøp. Virkningen er minimal.

I forbindelse med utkastet til statsbudsjett for 2011, har Finansdepartementet spandert en egen pressemelding i anledning endringer i «e-momsen», altså merverdiavgift på elektroniske tjenester.

Finansminister Sigbjørn Johnsen kommer med denne uttalelsen:

– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling, uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet. Vi må ha like konkurransevilkår.

Den tilsynelatende dramatikken i dette utspillet dempes litt lenger ned i meldingen. Der heter det:

– Provenyvirkningen av forslaget er usikkert, men det er anslått å gi et merproveny i størrelsesorden 150 millioner kroner årlig. Bokført effekt i 2011 kan utgjøre 38 millioner kroner. Over tid antas provenyet å bli betydelig større, i takt med økende forbruk av slike tjenester.

Poenget er at innenlands omsetning av elektroniske tjenester er for lengst pålagt e-moms. Når næringsdrivende i Norge kjøper en elektronisk tjeneste fra en næringsdrivende utenfor Norge, er mottakeren pålagt å betale moms. Denne regelen gjelder i dag, og endres ikke av det nye forslaget.

Det eneste som formelt endres med de nye reglene, er når en privatperson i Norge kjøper en elektronisk tjeneste fra en næringsdrivende utenfor Norge. I henhold til lovverket er tjenesten momspliktig. De som kjøper momspliktige tjenester over nett og betaler per kredittkort, vil som regel oppdage at momsen kommer på regningen fra betalingskortselskapet. I populære tjenester som Spotify, er norsk moms omfattet i kroneprisen oppgitt til norske brukere som månedskostnad for abonnementet.

Det nye er ikke at det skal beregnes e-moms i slike tilfeller, men at leverandøren står ansvarlig for beregning og betaling.

Dette er forklaringen på at den forventede virkningen for 2011 er som smuler å regne, 38 millioner kroner. Betegnelsen «symbolpolitikk» er snublende nær.

    Les også:

Til toppen