(Bilde: All Over Press)

Tåkeprat om skyen

KOMMENTAR: Lett å la seg rive med av driftige markedsførere, mener Leif Arne Brandsæter i Syscom.

De siste årene har vi blitt bombardert med markedsføring om Skyen - “The Cloud” Leverandører og analytikere (les Gartner & Co) har fremmet «Skyen» som det eneste helliggjørende for slitne IT-avdelinger. Historien slår nå sprekker. Som mange har mistenkt viser statistikk og tallmateriale at «sky-trenden» avtar. Hva nå hvis skyen ikke er så «kul» allikevel?

Høydepunkter på rekke og rad

IT har utviklet seg gjennom bølger og hyper, hver hype har sine høydepunkter. I årsskiftet 2012/13 lanserte programvareleverandøren CA (Computer Assosiates) IT Management as a Service, forkortet ITMaaS. Markedsmateriellet lover at du kan kjøpe IT-ledelse som en tjeneste helt uten lokal installasjon og konfigurasjon - tett integrert i din virksomhet. Tittelen på tjenesten og klangen hos norske kunder er på høyde med Mitsubishis bilmodell Grandis – eller som i dette tilfellet «IT-mas» fra CA.

Sist til å hive seg på skybølgen er offentlig sektor. Vi kan lese i digi.no at Moss kommune nå er på vei til skyen. For dem som følger med på Doffin (portal for offentlige anskaffelser), kan man lese at offentlige kunder, sist i rekken Skattettaten, ønsker å innhente informasjon som forberedelse til å innhente tilbud «om mulig anskaffelse av skybaserte tjenester». Hva skyen kan bidra til i det offentlige, og hva slags tjenester man kan benytte, vites ikke.

Leif Arne Brandsæter er salgsdirektør i Syscom AS.
Leif Arne Brandsæter er salgsdirektør i Syscom AS.

Atea er et fyrtårn innen norsk IT. Fra årsrapporten for 2013 ser man et betydelig fall i inntekter knyttet fra serversalg, men at skytjenester og hybride skytjenester får økt interesse. Nå har pipa fått en annen lyd da vi i forrige uke kunne lese «Atea sjefen slakter analytikernes megatrender» i Teknisk Ukeblad. Det har aldri vært solgt så mange servere hos Atea som det siste året - dette på tross av skyens inntog.

Det er altså kort mellom opp- og nedturer i IT-bransjen. Det kan også synes som at skytjenestene er umodne og lite konkrete. Nå kan mye tyde på at både leverandørene og kundene har fått nok av tåkepratet om skyen.

Revolusjonen var fattig på nyheter

At enkelte skytjenester har gjort det enklere for mindre virksomheter å få tilgang til et datakapasitet, er det ingen tvil om. Leverandører som Amazon AWS, Rackspace og MS Azure har uten tvil senket terskelen for tilgang på datakraft både for liten og for stor. I tillegg er det blitt mulig å kjøpe enkle ressurskrevende tjenester pakketert på en fornuftig måte som for eksempel Microsoft Office 365.

Men strengt tatt; er det ikke egentlig ganske lite nytt i å kjøp mail og servere i skyen? Å kjøpe serverkapasitet og mail-tjenester har vi kunnet gjøre i over ti år - men da under andre betegnelser enn «skyen».

Igjen sitter mange med opplevelsen at det er lett å la seg rive av driftige markedsførere, men at det neppe er mulig å kjøpe IT fri fra å gjøre en god jobb. Snarveiene er få og IT må fortsette den harde jobben med å forbedre arbeidsprosesser, ledelse, teknologi og ikke minst kundeservice. Til oppgaven kommer skyen til kort – det er mye fluff og markedsføring og lite konkret som kan hjelpe en IT-organisasjon i hverdagen.

Skyfrie tjenester?

Hyper har mye positivt for seg for bransjen vår i form av oppmerksomhet og investeringer i bransjen. Håpet er at vi snart kan slutte å snakke om skyen – «the cloud» - og heller snakke om å kjøpe og å selge tjenester og hvordan disse kan forbedres til det beste for virksomhetene vi jobber i. Skal man levere eller kjøpe skytjenester, må de være konkrete og gi faktisk verdi til virksomheten som bruker dem – et poeng mange glemmer i ivrig markedsføring.

Siste utviklingen i skymarkedsføringens budskap er at vi går mot en hybrid-sky – eller delvis-sky om du vil. Det er altså fortsatt litt luft igjen i ballongen. Hvis vi følger meteorologenes fagspråk kan vi si at vi har gått fra skyet til delvis-skyet, og vi nå er på vei mot skyfritt?

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

    Les også:

Til toppen