Taking care of business ...

Dårlige tider avslører dårlige personalledere - og skaper suksess for de gode.

En venn og bransjekollega sa det slik: "Dårlige ledere ser ansatte som ressurser når tidene er gode, men kun som utgiftsposter når tidene er dårlige".

Ordene falt i en diskusjon om hva som egentlig har skjedd med web- og mediebransjen det siste året. Både min venn og jeg kjenner til flere

eksempler på selskaper med kreativitet, pondus og godt omdømme, selskaper som folk har vært stolte over å si at de jobbet i.

Men altså selskaper som, da krisa satte inn, har gjort brå omrokkeringer i ledelsen, innført krisemålsettinger og foretatt nådeløse (for ikke å si hodeløse) kutt i staben.

Resultatet har vært bedriftskulturer - mange av dem sterke og markerte - som raskt har gått i oppløsning. Moroa ble borte, lagfølelsen og

motivasjonen likeså. Arbeidskvaliteten sank, flere ikke-oppsagte nøkkelpersoner forsvant, og snart valgte også en god del av kundene å

heller ta sine oppdrag til konkurrerende selskaper.

I ettertid ser man at sluttresultatet har blitt en nedskalering av virksomheten - uten at det nødvendigvis har gitt noen bedring på lønnsomheten.

For faktum er at alle vi som jobber kreativt er avhengige av å leke. Vi leverer aller best når vi ikke tar ting så alt for alvorlig. Tving oss

til å stirre på bunnlinja, og vi stivner. Mål oss på faktureringsgrad alene, og vi føler oss verken sett eller verdsatt. Heng permisjonsspøkelset over hodet på oss, og vi slutter å jobbe lystmotivert og blir fryktmotiverte i stedet.

Da er det hver-mann-for-seg-selv og både teamfølelse, bedriftslojalitet og lagspill forsvinner ut av vinduet - som regel raskt etterfulgt av kundene.

Er det noe et firma som lever av kreative leveranser ikke har råd til, så er det nettopp dette. Og det finnes dessverre ledere som i gode tider snakker høyt om hvordan de ansatte er bedriftens viktigste ressurs, men som ser ut til å glemme sin egen lekse i nedgangstider. Som min venn sa, da er de ansatte ikke lenger ressurser, men utgiftsposter på budsjettet.

Sånn sett fungerer nedgangstider som en katalysator - det blir en ildprøve som skiller den gode personallederen fra den dårlige. Og i konsulentbransjen er personalledelse og bedriftsledelse ofte det samme - for uansett konjunkturer, så er det faktisk kompetansen og kreativiteten

til medarbeiderne slike selskaper lever av.

Og derfor er jeg - nettopp i disse dager - veldig glad for at jeg selv jobber for et selskap som i stedet for å spørre "hvem kan vi kvitte oss med i dag?" spør "hvordan kan vi nyttegjøre oss de ressursene vi disponerer i dag?". - Et firma som skjønner at det er nettopp når konkurransen hardner til at det er aller viktigst å hegne om lagfølelsen, lojaliteten og motivasjonen. At det er nettopp da det er viktigst å ha det GØY.

Fordi så enkelt er det faktisk: Ansatte som har det moro på jobben trives. De blir glade i selskapet sitt og glade i kollegene sine. De får lyst til å stå opp om morgenen, lyst til å stå på utover kvelden, lyst til å finne de spennende løsningene og lyst til å skape unike ting for kundene.

Personlig har jeg alltid trodd fullt og fast på lyst-prinsippet. Og akkurat nå tror jeg det er intet mindre enn en kritisk suksessfaktor.

Til toppen