IT-minister Rigmor Aasrud la før påske frem stortingsmeldingen Digital Agenda. HPs teknologidirektør mener flere av ambisjonene er tannløse. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Tannløse ambisjoner

HPs norske teknologidirektør om Digital Agenda

DEBATT: Fredag før påske var jeg så heldig å få delta på IKT-Norges fullsatte påskefrokost som ble avholdt på Litteraturhuset. Blant publikum var store og små i norsk IT-bransje, og de fleste interesser var representert, både leverandører, utviklere, konsulenter, utdanningsinstitusjoner og sikkert mange andre. Arrangementets hovedtaler var Fornyingsminister Rigmor Aasrud, som ga forsamlingen noe så sjeldent som en smakebit av en Stortingsmelding før den var forelagt Kongen.

Meld. St. 23 har fått tittelen Digital agenda for Norge, med undertittel IKT for vekst og verdiskaping. Etter at meldingen litt senere på dagen var godkjent i statsråd fikk man anledning til å kose seg med 113 sider påskelektyre. Mange har sikkert brukt påsken til andre ting, så jeg drister meg til et ørlite uttrekk av meldingen som nå skal være toneangivende for vår bransje de neste årene.

Et helt kapittel i Stortingsmeldingen vies til en diskusjon om bredbåndstilbud og – utbygging i Norge. Det er viktig for Regjeringen at alle skal få tilbud om å komme på nett, og da mener de alle i den forstand at 100 prosent av norske husstander skal ha tilgang til bredbånd av «grunnleggende god kvalitet» (tiltak 15).

Til dette arbeidet bevilges det minst 150 millioner offentlige kroner i året til målet om 100 prosent dekning er oppnådd. Jeg stiller meg nøytral til om det er en offentlig oppgave å finansiere bredbåndsutbygging i de aller mest fjerntliggende strøk hvor folk velger å bosette seg, men jeg er opptatt av at Regjeringen ikke prøver seg på noen form for kvantifisering av hva som skal til for å bli «blant de beste i Europa» på bredbånd.

Dette er med andre ord en målsetning som er så tannløs og intetsigende at den allerede kan kvitteres ut som oppnådd. Her må man være modig nok til å kunne legge ett konkret tall på bordet. Hvis man akter å sammenligne seg med andre vil noe annet være meningsløst.

Bruk av skytjenester er uttalt viktig for Regjeringen, og ett av de mest konkrete tiltakene (nr 33 i meldingen) Aasrud trakk fram var at FAD arbeider med å lage en «veiviser» for at bedrifter lettere skal kunne ta i bruk skytjenester (likevel er dette bare tilgodesett med snaut to sider i meldingen, og mye av plassen er viet til en definisjonsbeskrivelse av IaaS, PaaS og SaaS).

Dette høstet begeistret applaus fra en samlet norsk IT-bransje. Nå kan jo skytjenester være så mangt, men for enkelhets skyld kan vi anta at den underliggende infrastrukturen for mange av skytjenestene bedrifter vil ta i bruk ikke vil være fysisk beliggende i Norge. Overgangen til skybaserte tjenester er strengt tatt uunngåelig, og ikke noe man bør motarbeide. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at storskala innføring av skytjenester vil få en dramatisk effekt for alle de tilstedeværende som i stor grad lever av å selge sine varer og tjenester i Norge.

Det sier derfor litt om endringsviljen til IT-bransjen når ministeren applauderes av publikum for å fronte et slikt tiltak. Man kan jo trekke en parallell til hvordan et tilsvarende budskap hadde blitt mottatt hvis Landbruksdepartementet hadde laget en ordning for at bedrifter lettere skulle kunne kjøpe matvarer fra EU for å redusere sine kostnader på drift i Norge.

Jeg føler meg ikke sikker på at landbruksnæringen hadde reagert med applaus.

Europa mangler om få år 900 000 hoder med IT-kompetanse, og vi sliter med å få ungdom til å velge utdanning innen IKT, skriver Aasrud i forbindelse med fremlegging av meldingen.

Norge vil med andre ord ikke være alene om å etterspørre denne type kompetanse i fremtiden. I motsetning til det meste av den øvrige arbeidskraften vi mangler i annerledeslandet med verdens laveste arbeidsledighet er ikke avansert IT-kompetanse noe vi enkelt kan «importere» fra utlandet.

Vi kan bøte på ressursbehovet i Norge med bygningsarbeidere, helsepersonell og serveringshjelp fra andre land, men IT-folk er vi nesten nødt til å holde oss med selv. Dette er faktisk folk vi er nødt til å utdanne nasjonalt.

Her i landet har vi lang tradisjon for spesialiserte institusjoner som har et tilbud til

skiløpere eller andre utøvere som ønsker å integrere sin idrett med videregående utdanning. Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) drives av en statsstøttet ideell stiftelse og har i flere år vært storleverandør av utøvere til verdenseliten. NTG har sågar et tilbud til ungdomsskoleelever.

Jeg hadde virkelig ønsket at vi også hadde et tilsvarende tilbud til ungdommer som ønsket å spesialisere seg innen IT og/eller realfag. Et Norsk Topp-IT Gymnas hadde vært fantastisk. Dog ser det ut til å forbli en drøm, siden Aasruds egen regjering så sent som i fjor avviste Roger Elstads søknad om tillatelse til å opprette Norsk Realfagsgymnas. Dette er litt pussig, siden det var Elstad som sto bak opprettelsen av NTG tilbake i 1981, og hans søknad om realfagsgymnas er bygget på eksakt samme modell, men fokus på idrettsfag er erstattet med realfag.

Med all respekt for store idrettsprestasjoner er det trolig større sannsynlighet for at et realfagsgymnas har større innflytelse på nasjonens fremtidige utvikling enn et idrettsgymnas.

Hvis Aasrud mener alvor med behovet for rekruttering til IKT-næringen anbefales en telefon til Kunnskapsdepartementet snarest for å redegjøre for tingenes tilstand.

Stig Alstedt er teknologidirektør i Hewlett-Packard Norge AS.

    Les også:

Til toppen