Georg Apenes takker av som direktør for Datatilsynet. Han pensjoneres etter 21 års kamp for nordmenns personvern.
Det blir store sko å fylle, men hvem skal fylle dem?
På nettet har det bredt om seg en oppfatning blant mange om at det blir Erik Nadheim, direktør for Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).
_logo.svg.png){kind=logo}
Det er fortsatt uvisst, men han er en av 15 som søkte om å overta Datatilsynet.
Nadheim (55) vil ikke svare bekreftende på det selv, men digi.no har grunn til å tro at han er blant en håndfull av søkerne som er kalt inn til intervju — og dermed seriøst vurdert til den politisk oppnevnte stillingen.
Som gammel Ap-mann har han partitilhørigheten i orden, han har juristutdannelse og bakgrunn som advokat. Han har også skrevet om personvernspørsmål sporadisk i en rekke medier i en årrekke.
«Storebror har utfortjent dårlig rykte»
For to år siden skrev Nadheim artikkelen «Storebror har fått et ufortjent dårlig rykte», der han mener at det «såkalte personvernet» blir for høyt prioritert i forhold til samfunnets interesser.
- Jeg har ofte brukt den formuleringen. Det bør ikke være noen hemmelighet for de som er opptatt av personvern at det er et innmari komplisert begrep. Jon Bing har selv sagt at selve personvernbegrepet er en luftig sky. Det finnes ingen entydig definisjon, sier Nadheim til digi.no.
Kandidaturet hans har fått flere til å tenne på alle plugger.
- Hvorfor søker en person som er negativ både til Datatilsynets formål og personvern generelt stillingen som sjef for Datatilsynet, raser Elektronisk Forpost Norge-leder Thomas Gramstad i en pressemelding.
Høyre-representant Heidi Nordby Lunde, mest kjent som bloggeren «Vampus», har allerede utropt Nadheim til ny sjef for Datatilsynet, og kaller ham en logrende golden retriever.
Å utnevne Erik Nadheim til sjef for Datatilsynet vil være som å vigsle Varg Vikernes til biskop E24-kommentator Are Slettan går enda lenger i sitt angrep på Nadheims kandidatur.
- Å utnevne Erik Nadheim til sjef for Datatilsynet vil være som å vigsle Varg Vikernes til biskop, skriver Slettan.
Nadheim er ikke sikker på at han mener det samme som for mange år siden. «Jeg har ikke lest om igjen det jeg tidligere har skrevet».
- Men det viser at jeg har vært, og er, opptatt av temaet. Det viser også at jeg har vært uenig med Datatilsynet i enkelte spørsmål. At for eksempel Høyesterett mente noe annet, og det samme som meg, i spørsmålet om bruk av overskuddsinformasjon fra automatisk hastighetskontroll, viser at jeg ikke er så ytterliggående som nå enkelte synes å ville gjøre meg til.
Uoppfordret sier han at søknaden på stillingen som sjef for Datatilsynet helt og holdent er hans eget ønske.
- Ingen har bedt meg om å søke.
digi.no stilte for anledningen flere spørsmål til Nadheim, i fall han blir utnevnt til ny sjef for Datatilsynet. Men disse ville han ikke svare på. Vi gjentar dem derfor her.
- Hva legger du selv i begrepet personvern?
- Hvor går din grense for hva samfunnet kan overvåke?
- Hvis du får stillingen som leder av Datatilsynet, hva oppfatter du blir din viktigste oppgave?
- Er det slik at du mener Datatilsynet i flere saker har lagt for stor vekt på personvern? På hvilken måte?
- Hvilke hensyn kan være viktigere å prioritere enn personvern for en leder av Datatilsynet?
- Er du for eller mot innføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov?
- De spørsmålene du stiller er store og viktige. Men jeg mener at det ikke vil være riktig av meg nå, som søker til stillingen som direktør i Datatilsynet, å gi meg inn på en offentlig meningsutveksling om dette.
Og når det gjelder nettopp offentlig meningsutvikling, så påpeker Nadheim at det er mange som forfekter syn basert på interessene de er satt til å ivareta.
- Når jeg har søkt stillingen som direktør for Datatilsynet innebærer det selvsagt at jeg er beredt til, etter beste evne, å ivareta tilsynets rolle og funksjon etter det mandat og de retningslinjer som er gitt.
Les også:
- [28.05.2010] Ny sjef i Datatilsynet
- [24.03.2010] Et farvel med sterke anklager
- [19.03.2010] Kjente fjes vil ta over Datatilsynet
