I fjor implementerte Norge det såkalte Infosoc-direktivet, som har gitt enda større innstramming av opphavsretten.
Men Tono ser ut til å ha strukket grensen for langt ved å forlange at bedriftene må betale dersom de har stilt avspillingsutstyr, for eksempel en PC med lydkort, til de ansattes rådighet.
Advokat Anna Nordbø i NHOs næringsjuridiske avdeling mener ansattes valg på bruk av arbeids-PC til avspilling av musikk for eksempel via Internett, er en privat handling, og ikke offentlig framføring.
På sin hjemmeside anbefaler NHO medlemmene om å ta kravet fra Tono med ro. Det er ikke noen grunn til å betale avgift bare fordi de ansatte har avspillingsutstyr. Derimot må bedrifter med mer enn 50 ansatte betale avgift dersom minst 30 lytter på radio.
NHO mener at betalingsplikt heller ikke oppstår kun ved det forhold at bedriften har stilt til rådighet avspillingsutstyr som PC eller liknende.
– Det blir svært kunstig og etter min mening uriktig juss å si at bedriften i slike tilfeller tilgjengeliggjør musikk i opphavsrettslig forstand. Dessuten skjer det jo på mitt lukkede kontor, med meg som eneste lytter, og ikke for allmennheten. Det å kreve at bedriften må kunne fremvise instruks til de ansatte om ikke å lytte, blir å snu hele saken på hodet, tilføyer Nordbø.
5. januar beklaget Tono på sin hjemmeside at følgebrevet bedriftene fikk var gitt denne formen. Det var aldri meningen å kreve vederlag med tilbakevirkende kraft fra dem som ikke svarte innen 31. desember, hevdes det nå.
Les også:
- [05.01.2006] Betviler musikkvederlag til Tono fra PC-radioer
NHO mener beklagelsen kommer lovlig sent, og ser heller ikke klart hva de faktisk beklager.
– Hva Tono mener når de i sin pressemelding for øvrig skriver at følgebrevet «har på visse steder et innhold som Tono ikke kan stå inne for», er dessuten uklart. Dersom Tono har endret sin vurdering av når betalingsplikt oppstår, må dette kommuniseres på en helt annen måte, sier NHOs advokat.
