«We the People»… Med USAs grunnlov som bakgrunn lot Edward Snowden seg videointervjue fra Russland på South by Southwest-konferansen i Texas. Varsleren kom ikke med nye avsløringer. Han var opptatt av hvordan kryptering og andre teknologier kan fordyre og vanskeliggjøre masseovervåking. (Bilde: ACLU YouTube-video)

- Teknologene kan stanse overvåkerne

Edward Snowden i direkteoverført videointervju til South by Southwest-konferansen.

AUSTIN, TEXAS (digi.no): - Dere i teknologimiljøene er de som kan reparere dette. Lovgiverne ligger etter. Vi må beskytte oss, og det er tenkerne og utviklerne som kan bidra til at dette skjer.

Det sa en overraskende optimistisk Edward Snowden i sitt første direktesendte intervju siden han rømte fra USA med titusenvis av dokumenter om de amerikanske etterretningstjenestenes overvåking.

Snowden snakket via en vaklevoren videooverføring gjennom syv proxy-tjenere fra ukjent sted i Moskva til et meget stort og interessert publikum på Interactive-delen av South by Southwest-konferansen i Austin, Texas. Intervjuet fant sted til tross for at en senator fra Texas hadde sendt en direkte forespørsel til arrangøren om å nekte Snowden taletid. Han samtalte med Christopher Soghoian fra American Civil Liberties Union (ACLU). Samtalen ble, kanskje noe uortodokst, moderert av Snowdens juridiske rådgiver, Ben Wizner.

Overvåking og personvern er naturlig nok blant gjennomgangstemaene under nett- og teknologidelen av årets konferanse. Nettsamfunnet og teknologimiljøene er fortsatt i sjokk over Snowdens avsløringer, og det sier atskillig om den verden vi lever i at tre av konferansens mest celebre gjester alle var tvunget til å delta per videoforbindelse. Verken Snowden, Wikileaks-grunnlegger Julian Assange eller journalist Glenn Greenwald kan bevege seg fritt uten å bli å risikere å bli arrestert av amerikanske myndigheter eller deres håndlangere.

Da Snowden besluttet å lekke, gikk han ikke til Assange og Wikileaks, men til filmskaperen Laura Poitras og journalistene Glenn Greenwald og Barton Gellman. Mens videointervjuet med Assange fra hans diplomatiske asyl i den ecuadorianske ambassaden i London lørdag kanskje mer enn noe annet tydeliggjorde at Assange nå kommenterer debatten om overvåking og personvern fra sidelinjen, som en slags marginalisert og omstridt eldre statsmann, var Edward Snowden mannen verden virkelig vil høre fra.

I dag snakket han, blant annet om hvordan overvåkingen kan gjøres vanskeligere med bedre krypteringsteknologi:

- Overvåkingen kan gjøres mye dyrere og vanskeligere for overvåkerne. Med sterkere ende-til-ende kryptering fra min datamaskin til din datamaskin blir overvåkingen ekstremt mye vanskeligere og dyrere.

- Et nøkkelspørsmål blir derfor hvordan vi kan bygge nye krypteringsstandarder som er usynlige for brukerne, men som samtidig gjør dagens masseovervåkning vanskelig eller umulig. Kryptering virker. Det er ikke svartekunst.

Men Christopher Soghoian mener dette vil være vanskelig å gjennomføre:

- Nettselskapene vil være med i forbindelsen med deg. Google, Facebook og de andre vil jobbe med brukerdata på en måte som gjør denne typen kryptering vanskelig. Man må trolig velge mellom sikre, men primitive løsninger som folk flest ikke klarer å bruke, eller mer åpne og brukervennlige løsninger som folk flest vil velge.

Snowden repliserer:

- Det skjer en stor utvikling på dette feltet. Dagens verktøy er for vanskelige. Hvis du må inn i datamaskinens kommandomodus for å være sikker, vil ikke folk flest bruke det.

Han mener verktøyene som beskytter oss mot NSA paradoksalt nok vil gjøre jobben NSA hevder å gjøre:

- Denne typen verktøy vil styrke den nasjonale sikkerheten som NSA hevder å beskytte. For eksempel når vi utsettes for cyber-angrep fra Kina.

Sogholan er enig:

- Vi må prioritere cybersikkerhet. Cyberangrep er en reell trussel. Og det gjør overvåking vanskeligere. Derfor er ikke NSA så opptatt av dette.

Snowden mener folk flest også kan gjøre ting for å beskytte seg:

- Det er ting som fulldisk-kryptering av datamaskinen din, nettverkskryptering, SSL, nettleser-plug-ins. Og Tor-plattformen, som gjør nettsurfingen sikrere og mer anonym. Gjør du disse tingene, er du langt mindre sårbar enn folk flest. Vil de nå akkurat deg, gjør de det. Men du er langt bedre beskyttet mot den generelle masseovervåkingen.

Snowden er klokkeklar på at overvåkingsprogrammene ikke gjør jobben myndighetene hevder de gjør:

- De gjør ikke det. De sier, hei, vi kan spionere på alle. Men de fant ut at det ikke virket. Den har ingen verdi. Det har aldri hjulpet oss. Vi overvåker alle, i stedet for å overvåke de vi burde mistenke. Det har svekket oss, sier Snowden, og nevner Boston-bombingene som et eksempel på hvor lite effektive overvåkingsprogrammene er mot reelle trusler.

På spørsmål om ikke private selskapets innsamling av informasjon om våre digitale liv er like problematisk som den statlige overvåkingen, svarer Snowden:

- Regjeringen kan ikke bare overvåke deg. Den kan putte deg i fengsel, drepe deg. Private selskaper kan overvåke deg for å selge deg varer og tjenester. Men du signerer brukeravtaler med dem. Det er en frivillighet der som ikke finnes i forhold til den statlige overvåkingen.

Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web, stilte Snowden et spørsmål underveis:

- Jeg vil takke deg og spørre om det er mulig å designe et system som holder overvåkingstjenestene ansvarlige? Er det mulig å etablere et system for overoppsyn?

- Det er meget komplekst. Vi har en modell som kunne virke, vi har komiteer som burde holde dem ansvarlige. Men de heier på dem i stedet, og lyver for Kongressen. Vi trenger vakthunder som passer på Kongressen. Vi trenger borgerrettighetsaktivister som setter søkelys på dem som skulle passe på overvåkerne.

Sogholan mener Snowden er en av dem som gjør denne jobben:

Uten Edwards PRISM-avsløringer ville ikke de store nettselskapene tatt sikkerhet like alvorlig. Hans avsløringer har allerede forbedret sikkerheten på nettet. Ikke bare mot overvåkere, men også mot nettkriminelle og andre som misbruker nettet.

Snowden blir spurt om han mener lekkasjene har tjent sin hensikt:

- Jeg gikk ikke ut med dette for å fendre politikken alene. Jeg ville informere befolkningen så de kunne ta bedre beslutninger. Og resultatet er allerede en lit tryggere verden, en sikrere verden, en mer bevisstgjort verden. Så svaret er ja, uavhengig av hva som skjer med meg.

- Jeg tok en ed om å forsvare den amerikanske grunnloven, og det er det jeg har gjort.

Mens Snowden snakket fra Russland, hadde den doble Pulitzerprisvinneren Barton Gellman tatt turen til Austin, Texas, for å dele sine synspunkter og erfaringer ni måneder etter at han skrev de første sakene om Snowdens avsløringer av overvåkingsprogrammet PRISM i The Washington Post. Under arbeidet måtte Gellman ta ekstraordinære sikkerhetsforanstaltninger:

- Jeg visste hva som måtte til. Jeg har vært på den paranoide siden noen år som reporter på nasjonale sikkerhetsspørsmål. Jeg ba Washington Post etablerte en helt sikker arbeidsflyt. Vi lagret ingen ting på nettverket. Vi jobbet i et låst rom med datamaskiner uten nettverkstilgang, krypterte mapper, kommunikasjon over anonyme, krypterte kanaler.

Gellman mener betydningen av Snowdens lekkasjer ikke kan overvurderes:

- En av gavene fra Edward Snowden er å gi oss transparens rundt hva overvåking kan gjøre. Og jo mer transparent det blir, jo flere av de som tror de ikke bryr seg om overvåking begynner å bry seg. Snowden fulgte nøye med på hva som skjedde med andre varslere. Han beundret dem og syntes de var modige, men så at det ikke hadde påvirkningen de håpet på. Hans svar var dokumenter. Mange dokumenter. Institusjoner er flinke til å svare på beskyldninger og snu dem mot deg, men han hadde bevisene. Derfor har saken hatt et gjennomslag vi ikke har sett maken til.

Selv Gellman er overrasket over omfanget av overvåkingen Snowden avslørte:

- Jeg ble sjokkert av bredden, av omfanget av overvåkingen, eller det de kaller «bulk-innsamling». At de har kapasitet til en form for altomfattende overvåking av hvor vi er og hva vi gjør, og at de går inn både hovedinngangen og bakdøra hos de store nettselskapene. Det sjokkerte meg.

- Vi lever bak et enveisspeil. Vi vet mindre og mindre om hva myndighetene gjør, de vet mer og mer om oss.

    Les også:

Til toppen