Ifølge FN har bare 16 av de 58 landene som er definert som utviklingsland, greid å hale innpå industrilandene teknologisk. Globaliseringen viser ingen tegn til å jevne ut de økonomiske forskjellene, mener FNs organisasjon for industriell utvikling UNIDO.
I en fersk rapport fra organisasjonen heter det at Egypt, Filippinene, Indonesia, Irland, Kina og Egypt gjorde store framskritt i tidsrommet fra 1985 til 1998. Et dusin land i Asia, Afrika og Latin-Amerika havnet på taperlisten.
- De minst utviklede landene sliter fortsatt med å dekke sine innbyggeres mest grunnleggende behov. De har måttet konstatere at deres helsemessige, sosiale og økonomiske standarder har falt i løpet av de siste ti årene, skriver UNIDOs generaldirektør Carlos Magarinos.
- Faktisk er disse landenes virkelige gjennomsnittsinntekter lavere i dag enn de var for 35 år siden, tilføyer Magarinos i rapporten. Den er den første i sitt slag, og sammenligner utviklingen i 87 ulike land.
I 1950 tjente de rikeste 20 prosentene av verdens befolkning 30 ganger så mye som de fattigste 20 prosentene. I 1990 hadde de økt forspranget så mye at de tjente 90 ganger så mye, sa Magarinos da han la fram rapporten på en pressekonferanse tirsdag.
- Det må gjøres mye mer for at utviklingsland flest skal kunne tjene på globaliseringsprosessen, tilføyde UNIDO-sjefen. FN-organisasjonen tar nå til orde for en kombinasjon av tradisjonell økonomisk bistand og en styrking av utviklingslandenes industri.
- Utviklingslandene trenger ikke finne opp hjulet på ny. De må mobilisere eksisterende teknologi, trekke på den globale tilgangen til kunnskap og teknologi, og bruke resultatene i samsvar med lokale forhold, sier Frederic Richard i UNIDOs forskningsavdeling.
Organisasjonen fastslår at utviklingslandene fortsatt trenger pengehjelp fra industriland for å kunne bygge opp sine egne industrier. Men hjelpen må gis uten at vestlige investorer overkjører lokale krefters ønske om å velge egne og utradisjonelle løsninger, mener UNIDO.
