Teknologimilliard til eldre

Eldrebølgen må møtes med hjemmebasert omsorgsteknologi.

Norge må tenke nytt for å kunne tilby en trygg og verdig eldreomsorg i fremtiden. Mens land som Danmark, England og Skottland satser offensivt på bruk av omsorgsteknologi, finnes knapt nasjonal politikk på dette i Norge.

Regjeringen må sette av 1,1 milliarder kroner og sørge for at teknologi tas i bruk i kommunene, foreslår Teknologirådet.

Tiltakene kan være GPS-sporing av demente, smarthusteknologi i omsorgsboliger og kroppssensorer for kronikere.

I går overrakte direktør Tore Tennøe Teknologirådets anbefalinger fra prosjektet Fremtidens alderdom

til Stortingets Helse- og omsorgskomité. Han er skuffet over at Regjeringen ikke har konkrete planer for å øke bruken av hjemmebasert omsorgsteknologi og modernisere omsorgstjenestene.

Innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Eldrebølgen vil øke befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp. Ny teknologi kan forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene.

- Vi har ennå mulighet til å ruste opp omsorgssektoren før den virkelige behovsveksten setter inn. For å lykkes trengs det friske statlige bevilgninger på minst 1,1 milliarder kroner i perioden frem mot 2015, utfordrer Tennøe.

Teknologmilliarden skal gå til investeringsstøtte for kommunene, kompetanseoppbygging og innovasjon.

Omsorgsteknologi vil bli viktigere både for friske og syke eldre i fremtiden. Muligheten til å bo hjemme kan forlenges, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra, rehabilitering kan skje hjemme, og man kan få nødvendig helsehjelp på reise.

Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. Dessuten kan internett styrke eldres muligheter til å delta i samfunnet, kommunisere med helsevesenet og bruke nye sosiale fora.

Teknologier som smarthus eller sporingsløsninger kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid. Ikke minst kan administrativ teknologi hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb, der mer tid kan brukes til pasientkontakt og helsefaglige oppgaver.

Det kommunale omsorgstilbudet må inneholde en frivillig «Trygghetspakke»– et sett av omsorgsteknologier installert i hjemmet eller båret av brukeren. Aktuelle eksempler er fallsensor, medisineringsautomat, dørkontroll, sporingsløsninger for demente pasienter, samt kroppssensorer for mennesker med kroniske sykdommer som KOLS, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Alle nye omsorgsboliger og sykehjem må bygges med infrastruktur for smarthus-teknologi. Kommunene må dessuten kunne håndtere meldinger og automatiske alarmer som sendes fra boliger og fra personer som benytter omsorgsteknologi.

Bruk av omsorgsteknologier kan gi uønskede konsekvenser. Det er fare for at teknologibruk kan gi økt ensomhet dersom det medfører at menneskelig kontakt reduseres. Dersom man ikke mestrer eller forstår løsningene kan man føle seg fremmedgjort i eget liv, eller i egen bolig.

- Hensikten med å bruke omsorgsteknologi må være å gi en bedre og mer målrettet omsorg. Bruk av teknologi knyttet til kropp eller hjem må være frivillig, understreker Tennøe.

- Vi trenger også klare kjøreregler for å ivareta personvernet. Vårt forslag innebærer at sensitive data skal sendes fra brukeren til helsepersonell. Da må vi ha gode rutiner for håndtering av informasjonen og sikker overføring. Men dette er en nødvendig konsekvens av at vi flytter medisinske overvåkning hjem til folk.

På tross av et stort behov for nytenkning og raskt voksende markeder for omsorgsteknologi, foregår det lite innovasjon i omsorgstjenestene.

- Det er ingen grunn til ikke å stille krav til innovasjon i omsorgssektoren på linje med innovasjonskravene i spesialisthelsetjenesten. Potensialet er stort, sier Tennøe.

Norge har allerede velfungerende modeller for offentlig tilrettelagt innovasjon som kan overføres til omsorgssektoren. Det bør også innføres krav om brukerrettet innovasjon i offentlig støttede utviklingsprosjekter for omsorgssektoren.

De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme, så sant de har trygghet og tillit til at de får nødvendig hjelp når det trengs. Omsorgsteknologi kan bidra til å gjøre det mulig.

De nye eldre vil være en ressurssterk generasjon. Stadig flere vil ha god helse, god personlig økonomi og høy utdanning. Norske kvinner over 55 år ligger på Europa-toppen i bruk av ny teknologi. Norge har dermed et godt utgangspunkt med en teknologivant befolkning.

Teknologirådets ekspertgruppe for prosjektet Fremtidens alderdom:

  • Astrid Nøklebye Heiberg, tidl. leder av Statens seniorråd
  • Sidsel Bjørneby, GERIA, Oslo kommune
  • Kåre Hagen, Handelshøyskolen BI
  • Siri Bjørvig, Nasjonalt senter for telemedisin
  • Evy-Anni Evensen, Lyngdal kommune
  • Christoffer Ellingsen, Medinnova
  • Åse Kari Haugeto, Teknologirådet (prosjektleder)
Til toppen