Teknologirådet krever åpne standarder

Teknologirådets rapport «Programvarepolitikk for fremtiden» krever åpne standarder, men ikke åpen kildekode.

Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ som skal vurdere den teknologiske utviklingen på alle samfunnsområder, etter vedtekter opprettet ved kongelig resolusjon 17. november 2000. Av 14 medlemmer er det sju professorer. De andre er fylkesmann, forlagssjef, forskningsleder, senior rådgiver, seksjonsleder, forskningsdirektør og advokat. IT-bransjen er ikke representert. Rådet har seks ansatte.

Rådet offentliggjorde i dag rapporten Programvarepolitikk for fremtiden: Teknologiske strategier for et åpnere samfunn. Den kan lastes ned fra rådets nettsted (se lenken ovenfor eller spalten til høyre).

Bak rapporten står disse ekspertene:

  • Professor Dag Wiese Schartum, Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo
  • Førsteamanuensis Mikael Snaprud ved Høgskolen i Agder
  • Sjeføkonom Lars Sørgard i Konkurransetilsynet (professor ved NHH frem til 01.09.04)
  • Teknologidirektør Håkon Wium Lie fra Opera Software
  • Forsker Tanja Storsul ved Universitetet i Oslo
  • Daglig leder Grethe Helene Viksaas fra Basefarm as;
  • Professor Einar J. Aas, Teknologirådet og Inst. for elektronikk og telekom. ved NTNU
  • Professor Magne Espedal, Teknologirådet og Matematisk inst. ved Universitetet i Bergen

Gruppens rapport med anbefalinger er oversendt til Stortinget og Moderniseringsdepartementet.

I en pressemelding skriver Teknologirådet: «Moderniseringsminister Morten A. Meyer har mye å hente ved å kreve åpne løsninger for IKT i offentlig sektor. Også NRK og TV2 bør pålegges å publisere i flere formater. Dette vil fremme konkurranse og demokratisk tilgjengelighet.»

I pressemeldingen sier rådets sekretariatsleder Tore Tennøe blant annet følgende:

– Dersom vi ikke har en bestemt nettleser, kan vi for eksempel risikere ikke å få tilgang til banken vår på nettet. Når moderniseringsminister Morten A. Meyer nå skal digitalisere offentlig informasjon og saksbehandling, må han sørge for tilgjengelighet for alle.

Ekspertgruppen mener at løsningen for det offentlige vil være å kreve at programvare skal følge åpne standarder, det vil si fritt tilgjengelige retningslinjer for lagring og utveksling av data. Gruppen sier at åpne standarder gir rom for forretningshemmeligheter, samtidig som de sikrer at data og informasjon kan utveksles uavhengig av om man bruker Mac, Windows eller Linux.

Dette er noen av tiltakene ekspertgruppen foreslår for å fremme bruk av åpne standarder:

  • Gjør offentlige dokumenter som utveksles eller arkiveres tilgjengelige på åpne formater (for eksempel HTML, XML eller PDF), i tillegg til evt. lukkede formater.
  • Still krav til at allmennkringkastere skal bruke åpne standarder.
  • Vurder om all programvare det offentlige kjøper inn skal følge åpne standarder. Stat og kommune bør etterspørre programvare som støtter åpne standarder, samt vurdere åpen kildekode ved offentlige anbud. Programkode betalt av og utviklet for det offentlige bør også eies av det offentlige.
  • Vurder aktive forhandlinger med enkelte større programvareleverandører for å få dem til å åpne sine formater.
  • Øk bestillerkompetansen i offentlig sektor. Valg av programvare og tildeling av utviklingsoppdrag har en avgjørende betydning for bruk av standarder, og det er viktig å ha oversikt over hvilke valgmuligheter som finnes og konsekvenser av valg som tas.

På et av punktene oppsto det en dissens i ekspertgruppen, ved Lars Sørgard, sjeføkonom i Konkurransetilsynet. Sørgard advarer mot å føre en for aktiv politikk for å fremme åpne standarder fordi dette på kort sikt kan være problematisk for de etatene som i dag har programvare som ikke følger åpne standarder.

Sørgård mener at på lang sikt kan en for streng preferansepolitikk kunne hindre spredning av programvare som har gode egenskaper, uten å være basert på åpne standarder. Selv om han advarer mot å innføre en streng preferansepolitikk for åpne standarder, støtter Sørgård en rekke av flertallets forslag.

Rapporten anbefaler en noe mer forsiktig politikk for åpen kildekode enn for åpne standarder. Blant annet bør Norge følge Storbritannias og Danmarks eksempler og iverksette statlige pilotprosjekter på programvare basert på åpen kildekode. Slike prosjekter kan gi verdifulle erfaringer, særlig knyttet til levetidskostnader, brukerbehov og funksjonalitet, heter det i rapporten.

Til toppen