Tele2 vil holde tidsfristen i Sverige

Konsernsjef i Tele2 AB, Lars-Johan Jarnheimer, sier at selskapet vil oppfylle sine vilkår for utbygging av UMTS-nett i Sverige. Flere europeiske land vurderer nå å skyve på fristene for utbygging av tredje generasjons mobilnett.

Denne uka bestemte den spanske regjeringen at landets fire mobiloperatører, Telefonica Moviles, Airtel, Amena og Xfera får ti ekstra måneder på deg for å oppfylle utbyggingsvilkårene for de spanske tredjegenerasjons mobilnettene. Nå er det juni neste år som gjelder.

Ennå har ingen andre myndigheter gitt noen utsettelse, men i Sveits diskuteres saken. I Tyskland har telemyndigheten gitt noe etter i forhold til hvordan en kan samarbeide om infrastruktur, mens nederlandske myndigheter har bedt operatørene om forslag som skal kunne gjøre samarbeid mulig.

Rapportene er imidlertid mange om forsinkelser i arbeidet med å bygge ut UMTS-nett, også her hjemme der diskusjonen nå mer går om hvor mange færre nett enn fire som blir bygd.

Ifølge Samferdselsdepartementet har det imidlertid ikke kommet inn noen offisielle henvendelser fra operatører som vil ha utsatt utbyggningsfristen.

I Danmark får selskapene litt bedre tid, ettersom frekvensene for mobilnettene først skal auksjoneres ut i begynnelsen av neste måned. I Sverige skal de første delene av de fire mobilnettene åpne 1. januar neste år. Konsernsjef i Tele2, Lars-Johan Jarnheimer, er overfor Dagens Industri overbevist om at selskapet sammen med Telia skal klare de svenske utbyggingsvilkårene, selv om den kommersielle driften neppe tar til før mobiltelefonene er klare. - Tidligst i 2003 får vi et gjennomslag for 3G, tror han.

Både British Telecoms datterselskap på Isle of Man og japanske DoCoMo som begge planla å lansere kommersielle løsninger for tredje generasjons mobiltelefoni i mai har utsatt lanseringene på grunn av problemer med mobiltelefoner. DoCoMo har nå satt lanseringen til 1. oktober og kjører for tiden en test med 4.500 brukere.

I EU-kommisjonen er spørsmålet diskutert, i hovedsak mellom konkurransekommisær Mario Monti og IT-kommisær Erkki Liikanen. Utgangspunktet er ofte det samme, de 120 milliarder dollar som europeiske mobilselskap betalte for mobilfrekvenser for de nye mobilnettet i fjor. I dag sliter bransjen med lave aksjekurser og dårlige utsikter til rask fortjeneste på mobiltjenestene, i motsetning til utvinklingen på andre generasjons mobiltelefoni, GSM, som tok alle på senga og ble en av telebransjens største suksesser.

Liikanen har tatt til ordet for et tettere samarbeid mellom mobiloperatørene, tettere enn hva de enkelte medlemslandene ønsker. For mens selskapene ønsker frekvensdeling, er de fleste medlemslandene i EU opptatt av å holde frekvensene fra hverandre, siden konkurransen en ønsker å initiere også skal være nettbasert og ikke bare tjenestebasert.

Til toppen