Teleallianse i utroskapens tegn

På mindre enn ett år har spanske Telefonica deltatt i tre ulike teleallianser, hvor den siste avtalen er dagfersk. Dette kan bare skje i telekombransjen, skriver telekomredaktør Frode Eriksen i dagens kommentar.

I knapt noen annen bransje aksepterer man som normal etikette slik illojalitet i forhold til gamle "venner" og samarbeidspartnere som man ser som innenfor telekom. Et av de verste eksemplene av de alle er det spanske televerket Telefonica, som mandag etablerte sin tredje allianse på ti måneder.

Telefonica er som televerk ellers, med monopol på hjemmemarkedet fram til årsskiftet, er fullprivatisert og har i motsetning til de fleste europeiske televerk en dominerende posisjon på det Latin-amerikanske telemarkledet.

Den 18. april i fjor ble Telefonica regelrett sparket ut av Unisource etter at spanjolene valgte å inngå en samarbeidsavtale med BT/MCI. Telefonica så større muligheter i Latin-amerika ved å inngå et samarbeid med MCI, enn å fortsette partnerskapet med det svenske, sveitsiske og nederlandske televerket i den europeiske alliansen Unisource og derigjennom AT&T.

Forutsetningen for en avtale med BT og MCI lå i den planlagte fusjonen mellom de to selskapene og etableringen av Concert. Utpå høstparten ble det imidlertid klart at BTs grep om MCI glapp til fordel for WorldCom, og dermed kjølnet Telefonicas interesse betydelig for britene og deres ønske om å etablere en solid konkurrent til blant annet AT&T/WorldPartners og Global One. I en klausul i avtalen hadde Telefonica anledning til å la seg fristille fra sine forpliktelser om blant annet gjensidig eierskap om BT/MCI-fusjonen gikk i vasken.

Det Telefonica mistet i interesse for Concert, tok de igjen i sin interesse for den nye telealliansen som seilte opp i USA, der WorldCom, med et kjempebud på nesten 42 milliarder amerikanske dollar så å si sitter med MCI i lomma. Det er MCI som interesserer det spanske televerket, på grunn av sterke interesser i den spansktalende delen av Sør-Amerika, men som også ser muligheter blant de millioner av spansktalende som bor i selve USA. I WorldCom så de imidlertid med uro på spanjolenes internasjonale strategi, og det ble med foreløpige samtaler.

I november kom ryktene om at AT&T igjen var interessert i det spanske teleselskapet både som en følge av den friere rollen i forhold til det fallerte Concert, men også fordi AT&Ts nye toppsjef, Michael Armstrong hadde behov for sterkere allianser - eventuelt i form av nye oppkjøp. Disse samtalene førte ikke fram, men det gjorde de derimot når Telefonicas styreformann Juan Villalonga og WorldCom-sjef og hovedstrateg, Bernhard Ebbers, møttes 3. desember i fjor.

Det hele endte med mandagens avtale, signert i Washington, der de to selskapene erklærer enighet om at Telefonica får kjøpe en aksjepost i WorldComs europeiske virksomhet, mens MCI får opsjon på aksjer i Telefonica. Avtalen inkluderer også bytte av styremedlemmer.

I internasjonal telekom er hukommelsen kort og evnen til å tilgi stor, om det gavner egne interesser. Unisource har nemlig flere enn en gang understreket at Telefonica er ute for godt etter at spanjolene naddret til den siden av gjerdet der de trodde gresset var grønnest. Sviket endte med en kjempebot på 700 millioner kroner.

Selv om WorldCom har vokst kraftig i løpet av de siste årenes oppkjøp, var selskapet for mange ukjent før de startet sine nettoppkjøp for få år siden, som har kulminert i infrastrukturen til både AOL og Compuserve (Uunet), samt MCI, som gjør det nye selskapet til verdens desidert mest dominerende aktør på Internett-infrastruktur. Dette er hovedspørsmålet når EU-kommisjonen skal vurdere om de vil aksepterer fusjonen slik den foreligger.

I dag sitter vi med en internasjonal telekombransje der noen få grupperinger er i ferd med å skaffe seg en mer dominerende rolle enn andre. AT&T, sammen med Unisource og World Partners, samt Global One, står noenlunde støtt, selv om sistnevnte gruppe taper penger så det står etter og nylig skiftet toppsjef av nevnte årsak. Deretter begynner feltet å tette seg til. WorldCom/MCI og Telefonica er grupperingen som kommer nærmest "de tre store".

BT/Concert eksisterer med samarbeidspartnere i nesten alle europeiske land, inkludert vårt hjemlige, der Telenor er hovedpartner. BT har fremdeles ambisjoner i USA men mangler hovedsamarbeidspartneren som skal erstatte MCI. Den japanske giganten NTT - verdens største televerk - begynner å røre på seg etter at regjeringen har tillatt internasjonal ekspansjon. Selskapet har en observatørstatus i WorldPartners, og samarbeider med BT om flere mindre prosjekter i Asia. Cable&Wireless er nevnt både som en partner for Global One, som en mulig kjøper av Global One-partner Sprint, som en mulig oppkjøpskandidat av BT to år etter forrige forsøk, og som en internasjonal partner for kinisesiske televerk, gjennom aksjeposten i Hong Kong Telecom.

De fem gjenværende av amerikanske Baby Bells er også med på topp-20-listen over verdens televerk, de har ambisjoner og eiere med vilje og evne til å ekspandere internasjonalt. Og ikke minst; de har penger. To av selskapene har investert i dansk telekom der de er konkurrenter; Bell South med nesten halvparten i den danske mobiloperatøren Sonofon, mens Ameritech ikke nøyde seg med mindre enn 42 prosent og kontrollerende aksjepost i Tele Danmark.

Etter dette er realiteten at Telenors samarbeidspartner i Sverige, eier en femdel av Telenors største konkurent. Riktignok småtteri når en ser hvordan andre steller seg.

Hvem som tar neste trekk - for ikke å si stikk - vil vise seg. BT-sjef Peter Bonefield benyttet en pressekonferanse for få uker siden til å ta ondet (les: spekulasjonene) ved roten og understreket at BT ikke er i fusjonssamtaler med Microsoft eller Cable & Wireless, og understreket at en avtale med en annen amerikansk partner ikke blir gjort før fusjonen mellom WorldCom og MCI finner sted.

EU-kommisjonen er ferdige med fusjonen en gang i juli. Da, om ikke før, blir det klart for neste kapittel.

Til toppen