Telefusjon med sand i maskineriet

Det er ikke gjort i en fei å fusjonere Europas største og fjerde største teleselskap. "Javel, statsråd" fremstår som et hyggelig lite teselskap sammenlignet med de komplikasjonene som oppstår når telegiganter skal posisjonere og fusjonere seg.

Allerede på fredag sendte France Telecom ut en skarp pressemelding som konkluderte med at selskapet nå hadde langt bedre armslag i arbeidet med å lete etter egne strategiske alliansepartnere. France Telecom er Deutsche Telekoms viktigste samarbeidspartner i Europa - ihvertfall så langt. Selskapene har byttet to prosent av hverandres aksjer, og toppsjefene i de to selskapene sitter i hverandres styrer. Sist men ikke minst etablerte de to selskapene joint venturet Global One i 1996 sammen med amerikanske Sprint.

Derfor er det kanskje ikke så rart at en i France Telecom nå undres på hva slags muligheter en skal lete etter. Allerede er en rekke kandidater lagt under lupen av det franske selskapet - skal en tro børsryktene. Blant de er britiske Cable & Wireless, spanske Telefonica, nederlandske KNP og til og med Telia.

En rekke ting kan sies om disse kandidatene; Telia er selv i gang med en fusjon med vårt hjemlige Telenor, Telefonica samarbeider tett med MCIWorldCom, NKP har etablert et samarbeid og joint venture med amerikanske Qwest.

Cable & Wireless kan være aktuell og vil kunne sikre det franske selskapet en viss tilstedeværelse i USA og Asia, også fordi selskapet er "ledig", det har en viss størrelse og fordi det har interessante forretninger både innenfor Internett, infrastruktur og i enkelte tunge markeder som Hong Kong. Men selskapet har forsøkt alliansebygging tidligere, blant annet med Telecom Italia, og det eksisterer fremdeles børsrykter om at Deutsche Telekom er interessert i deler av C&W. Dette kan være en mulighet for C&Ws nytilsatte toppsjef, Graham Wallace å markere hvor hans selskap skal stå.

Problemer: Jeg skal nøye meg med å trekke fram to vanskelige problemer som Deutsche Telekom/Telecom Italia må løse for å kunne få et "OK" fra EU-kommisjonen, sine egne eiere og fra sine respektive hjemlands konkurranse og telemyndigheter.

1) Deutsche Telekom har nettopp fått EU-kommisjonens godkjennelse på oppkjøpet av 81 prosent av aksjene i det østerrikske mobilselskapet MaxMobil. I fjor høst fikk Telecom Italia tilslaget på 25 prosent av aksjene i det statseide teleselskapet Telekom Austria for 13 milliarder kroner, blant annet i konkurranse med amerikanske Ameritech. Telekom Austria er landets største mobilselskap.

Det kan også nevnes at landets tredje mobilselskap, Connect Austria, har Telenor som medeier med en andel på 17,45 prosent, sammen med Tele Danmark, britiske Orange, tyske VIAG foruten lokale østerrikske investorer.

Mulig løsning: Enten må Deutsche Telekom selge seg ut av mobilvirksomheten, eller så må Telecom Italia selge seg ut av Telekom Austria. Ameritech kan være interessert i overta en av de to aksjepostene.

2) I fjor sommer vant konsortiet Wind, der 49 prosent av aksjene eies av France Telecom og Deutsche Telekom, rettighetene til å bygge ut og drive det tredje italienske mobilnettet. Investeringene er i milliardklassen, med Telecom Italia Mobile (TIM) som en av de hardeste konkurrentene. TIM er verdens største mobilselskap med nesten 15 millioner mobilkunder. Telecom Italia eier 60 prosent av TIM.

Det kan også nevnes at konsortiet Picienne var en av konkurrentene Wind hadde til sin mobillisens. Telenor var sammen med British Telecom og Mediaset hovedaksjonærene i dette selskapet.

Mulig løsning: Om Deutsche Telekom trekker seg fra Wind - som er mer sannsynlig enn at Telecom Italia selger sine aksjer i TIM - står Global One i fare. France Telecom vil neppe stå alene tilbake i Wind og Italia - som allerede er blant verdens hardeste mobilmarked. Dette blir en liten nøtt å knekke for direktørene.

I sistnevnte sak har forøvrig de 30 ansatte i Wind som kommer fra Deutsche Telekom allerede fått beskjed om å holde seg hjemme. En annen av Wind-eierne, Enel, har allerede skaffet til veie advokater for å skvise så mye som mulig ut av det tyske selskapet, som kan beløpe seg til noen milliarder kroner i erstatning for et mulig brudd.

En pressetalskvinne for France Telecom understreker at det er for tidlig for selskapet å si hva en skal gjøre internasjonalt. - Vi har det ikke travelt, sier hun.

Men ingen vil tro på det.

Den internasjonale telebransjen, og spesielt i Europa ser nå en ny trend; fusjoner mellom tidligere statseide telemonopoler som et middel for å stagge stadig større konkurrenter. Fusjonene tar ikke hensyn til landegrensene og skaper alle som en færre, men større selskap. Og de som ikke fusjonerer står i fare for å få de dårligste vennene.

For som teleanalytikere sier til digi.no, er det ikke lenger snakker om vennskap i telebransjen, snarere om evnen til å skaffe seg nye venner ettersom de en har blir snappet opp av andre.

Til toppen