Den umiddelbare og enkleste analysen av hvordan en fusjon mellom Telenor og Telia påvirker NetCom, er å fastslå at det blir en aktør mindre i det norske telemarkedet. Dermed er det rimelig å anta at konkurransen svekkes, noe NetCom burde tjene på.
Det umiddelbare motargumentet må også være at NetComs hovedkonkurrent blir enda sterkere. "TeliaNor" får mer ressurser til produktutvikling og for næringslivskunder med Norden som hjemmemarked blir det meget vanskelig for NetCom å stille opp i konkurransen som et lite norsk selskap uten internasjonal tilhørighet.
Begge innfallsvinklene er imidlertid meget statiske, da de forutsetter at fusjonen ikke medfører andre endringer i det nordiske telemarkedet, og det er det vel egentlig ingen som tror på.
Færre aktører
Når den tredje største aktøren i det norske telemarkedet slår seg sammen med den gamle statsmonopolisten, er det rimelig å anta at konkurransen blir svekket. Telenor kan fremføre som motargument at listen over eksisterende og ventede aktører i det norske markedet er meget lang. Man kan også påpeke at konkurransemyndighetene høyst sannsynlig vil kreve salg av Telia Norge for å godta en fusjon.
Det spesielle med fusjonen er imidlertid at Telia og Telenor er de to største aktørene i Norge som definerer Norden som sitt hjemmemarked og derfor også har størst incentiver til å investere i henholdsvis Norge og Sverige for å ta vare på sin posisjon. Andre konkurrenter er enten nystartede bedrifter, eller de ønsker å være tilstede i det norske markedet på linje med en hel del andre markeder. Slike aktører vil i hvert fall ikke på kort sikt kunne gi like sterk konkurranse som det Telia ville stått for i konkurranse med Telenor.
For NetCom er det mest interessant å se på mobiltelefoni isolert. På det området vil fusjonen medføre at Telias mobillisens blir tilgjengelig i markedet. Det gjør at internasjonale teleselskap som ønsker tilstedeværelse i Norge - som for eksempel Global One gjennom France Telecom - får anledning til å starte med mobiltelefoni i eget nett i Norge. En gigant erstattes av en annen.
Samtidig er det allerede klart at både norske og danske telemyndigheter mener det er prinsipielt riktig at Sense Communications får tilgang til de eksisterende nettene i Norge og Danmark. Saken vil i praksis avgjøres av hva de respektive departementer mener, og hva EU-kommisjonen og ESA uttaler. Politisk kan det ikke være tvil om at fusjonen øker sannsynligheten for at Sense får tilgang til norske, danske og svenske mobilnett.
På kort sikt blir det altså færre sterke aktører i det norske telemarkedet, men på lang sikt er det rimelig å anta at vi får like mange aktører i det norske telemarkedet.
Tøffere konkurrent - mer attraktiv
Selv om Telenor og Telia til sammen blir en meget sterk konkurrent for NetCom, forsvinner også en potensiell partner for internasjonale aktører som vil inn i Norge.
Det var i realiteten kun NetCom ASA, NetCom AB, Telia, Tele Danmark og Telenor som var kommet skikkelig i gang med en nordisk strategi. Hver for seg kunne alle aktørene inngå i ulike internasjonale allianser. Nå er spillerene færre, dermed kan man argumentere for at NetCom ASA er en mer attraktiv partner for de som vil inn i Norge.
På samme måte blir NetCom en mer attraktiv partner for media-aktører, handelsselskaper, IT-selskaper, bank- og finansselskap og andre bedrifter som ser etter et telekom-selskap å samarbeide med.
Samtidig blir altså en mobillisens tilgjengelig i markedet. Om alternativene for en internasjonal aktør er å kjøpe hele NetCom til 12-15 milliarder kroner eller å bygge et nytt nett og rekruttere egne kunder er vi ikke særlig i tvil om hva vi ville valgt.
NetCom mister altså en konkurrent, ser at hovedkonkurrenten blir enda sterkere, blir en noe mer attraktiv telepartner, men mulige industrielle investorer får også et nytt og helt åpent investeringsalternativ.
Eiersituasjonen blir viktigere
På samme tid som NetCom mister en sterk konkurrent, åpnes det for ny konkurranse. Det skal godt gjøres å argumentere for at noen av delene trekker ensidig opp eller ned i vurderingen av NetCom på noe sikt.
Det som imidlertid synes å være helt sikkert i relasjon til NetCom, er at eiersituasjonen blir viktigere.
Når puslespillet i det nordiske telemarkedet blir så dramatisk endret som ved en fusjon mellom Telenor og Telia må også Tele Danmark (og implisitt Ameritech) og NetCom AB se over sine strategier en gang til.
Vi vet allerede at TeleDanmark ønsker en sterk tilstedeværelse i Norge og vi vet at Ameritech sitter med en nordisk strategi som muligens kan utøves gjennom Tele Danmark. Svenske NetCom AB har kommet relativt langt i sin nordiske strategi og er fremdeles å regne som en selvstendig aktør i forhold til de internasjonale gigantene.
Samtidig viser fusjonen oss hvor liten NetCom er og hvor begrensede ressurser selskapet vil ha i forhold til sin hovedkonkurrent.
På sikt trenger NetCom en avklaring på eiersiden. Selskapet trenger en internasjonal tilhørighet som dagens fragmenterte eierskap ikke gir. NetComs industrielle investorer har gjennom fusjonen rykket ett skritt nærmere en avklaring på hvordan strukturen vil se ut i Norden. Begge momentene trekker i retning av at fusjonen fremskynder endringer på eiersiden i NetCom, og de endringene vil trolig kun omfatte dagens eiere.
I en vurdering av børsverdien på NetCom er det da mest relevant å se på hvordan selskapet prises i forhold til andre nordiske teleselskap, hensyn tatt til det norske mobilmarkedets modenhet og selskapets prestasjoner. Det er over hodet ikke nytt i forhold til hvordan selskapet er vurdert på børsen det siste året.
I sum ser det ut til kun å være ett moment som klart taler kan påvirke børsverdien til NetCom, og det er at en avklaring på eiersiden nå er rykket ett skritt nærmere. Grunnen til at det er positivt for NetCom er imidlertid at selskapet trenger en avklaring, så at fusjonen skal være noe stor kursdriver synes merkelig.
