Telekombyråkratiet må vike

30 land har ratifisert en internasjonal avtale om at telekombyråkrati må vike i nødsituasjoner.

Lørdag 8- januar 2005 trådte Tampere-konvensjonen i kraft, etter å ha blitt ratifisert av 30 land, melder Den internasjonale teleunionen ITU.

Tampere-konvensjonen krever at stater setter til side regulatoriske hindringer som vanskeliggjør hjelpeorganisasjoners bruk av telekommunikasjon. Hensikten er å gjøre det mulig for hjelpeorganisasjoner å opprette og operere egne nettverk der lokale ressurser ikke strekker til eller er ødelagt.

ITU skriver at hjelpeorganisasjoner tradisjonelt har støtt på en rekke hindringer, knyttet blant annet til lisenskrav til spesifikke frekvenser, importrestriksjoner på utstyr og begrenset bevegelighet. Disse hindringer har ført til store forsinkelser med å få effektive sambandssystemer på plass, også over landegrenser, og har følgelig også ført til at menneskeliv er gått tapt.

Fra og med lørdag kan hjelpeorganisasjoner fritt opprette, installere og drive det sambandsutstyret de mener er påkrevet i en gitt situasjon, uavhengig av begrensningene som ellers gjelder. Konvensjonen gir stater rett til å koordinere virksomhet på sitt territorium, samtidig som den krever at statene støtter opp om hjelpeorganisasjonene, og vedlikeholder oversikter, lagre og planer for utstyr som skal stilles til rådighet i en nødsituasjon.

Offisielt heter konvensjonen Tampere Convention on the Provision of Telecommunication Resources for Disaster Mitigation and Relief Operations. ITU har utarbeidet teksten i samarbeid med FN-kontoret for koordinering av humanitær virksomhet (OCHA eller UN Office for Co-ordination of Humanitarian Affairs) som ledes av nordmannen Jan Egeland.

– Konvensjonen vil gjøre det lettere for OCHA å sikre en best mulig respons på katastrofer slik at tap av menneskelig kan begrenses og overlevende kan hjelpes, sier Egeland i en offisiell uttalelse.

Tampere-konvensjonen ble vedtatt enstemmig av utsendinger fra 75 land på et møte i Tampere i Finland 18. juni 1998. Etter seks og et halvt år – og en rystende tsunami – er den endelig ratifisert av det nødvendige antall land. Heretter er den juridisk bindende for alle som vedtok den.

    Les også:

Til toppen