Det er i et intervju med Svenska Dagbladet søndag at hun forteller hvorfor hun gjorde det. - Det avgjørende var Tormod Hermansens mangel på lederskap. At han forvandlet hele fusjonen til en landskamp. Jeg har jobbet for lenge i dette selskapet til å overlate det til en sjef som er verdiløs, sier Nivert.
Hun forteller at hun slett ikke var sikker på å vinne det hun kaller for slaget, men sier hun ville forakte seg selv om hun ikke sa ifra. Nivert er da heller ikke kjent for sine diplomatiske evner, for internt i Telia har hun fått et kallenavn hun ikke liker; Madam Saddam.
Konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen tar i dagens utgave av Aftenposten til motmele, og sier at Nivert var et av de svakeste punktene i lederkabalen.
- Marianne Nivert var prototypen på den av de svenske ledere som ville at alt skulle være svensk. Hvis ikke alt var svensk, så var det landskamp, hvis alt var svensk, var det greit. Hun maktet ikke å skape lederskap, team eller noe miljø rundt seg i det store forretningsområdet hun skulle lede. Hun bidro i svært liten grad til at det som måtte forberedes for å slå sammen selskapene, faktisk ble gjort, sier Hermansen. Han beskriver Nivert som "lite lojal", hun ga inntrykk av å ha flere agendaer.
Hermansen vil likevel ikke skape noen debatt om lederegenskapene til de to konsernsjefene.
- Det jeg kan konstatere er at i den utstrekning det ble landskamp, var det fordi det fra svensk side ikke ble akseptert at det skulle være noe i fusjonen fra begge sider. Man aksepterte heller ikke at Telenor på en rekke områder lå godt foran Telia, sier Hermansen. Han mener Nivert har behov for å forsvare seg: - Hun var meget illojal. I siste omgang også åpent illojal.
Telekrangelen starter samtidig som Telenor-aksjen skal selges, blant annet i Sverige.
