Telenor avviser forliksklage - Netcom vurderer tresifret millionsøksmål

Telenor Nett har avvist en forliksklage fra NetCom der den privateide mobiloperatøren mener Telenor har beregnet seg alt for høy linjeleie de fire siste årene. Nå vurderer NetCom om de skal gå til et tresifret millionsøksmål mot statsaksjeselskapet.

- Det er vår bestemte oppfatning at Telenor opererer med en fet margin på sine priser på leide linjer. Vi mener vi har betalt alt for mye helt siden vi kom på lufta for fire år siden, og akkumulert snakker vi om et krav overfor Telenor Nett på mellom 80 og 120 millioner kroner. Når Telenor nå sier de ikke er interessert i å forhandle, vil vi måtte vurdere om vi vil gå til rettslige skritt i saken. Vi føler vi har en god sak, men har ennå ikke tatt en endelig beslutning om hva vi vil gjøre videre, sier informasjonssjef Per Bjørkum i NetCom til Digi:tele.

På spørsmål om hvorfor NetCom ennå ikke har bestemt seg for hvorvidt de vil gå til rettssak dersom de har en så god sak, svarer Bjørkum lakonisk: - Vi har ihvertfall ikke bestemt oss for å legge ballen død ennå.

NetCom mener å kunne påvise at Telenor bryter med EUs såkalte ONP-direktiv som er vedtatt av Stortinget, og at Telenor helt fram til 1. november i fjor har utnyttet sin monpolsituasjon på det området hvor det rammer NetCom hardest, nemlig prisen på leide linjer.

- Telenor er pålagt av Stortinget å ha "kostnadsorienterte priser", men på tross av dette pålegget har Telenor priser som er langt høyere enn det bedrifter i en normal konkurransesituasjon kan ha. Går en Telenors ONP-regnskap nærmere etter i sømmene, er det ikke tvil om at Telenor bryter pålegget om å holde "kostnadsorienterte priser", sier Bjørkum til Digi:tele.

Telenors konsernregnskap for fjoråret viser at av et samlet resultat før skatt på 2,3 milliarder kroner, var over én milliard hentet fra nettvirksomheten i Telenor Nett (715 mill.) og tidligere Telenor RNT (375 mill.). Det viser hvor enormt mye linjeprisen betyr for Telenor.

NetCom er en betydelig kunde av Telenor Nett. I 1996 betalte NetCom alene flere hundre millioner kroner for leie av overføringskapasitet (leide linjer). For at to mobiltelefonkunder i hver ende av landet skal kunne snakke sammen, må signalene fra den som ringer overføres til nærmeste NetCom-antenne, deretter via Telenors linjenett (telekabler), og derfra til den NetCom-antennen som er nærmest mottakeren. NetCom er derfor helt avhengig av Telenors linjenett.

NetCom er en av de største kjøperne av linjeleie av Telenor, der mobiloperatøren, ifølge NetComs egne opplysninger, står for anslagsvis vel ti prosent av Telenor Netts omsetning på dette området. Det betyr at det er et bredt spekter av det norske næringsliv som lider under Telenors "urimelige priser", dersom NetComs påstander om dette er riktige. Det hører med til historien at også Telenor Mobil leier linjekapasitet av Telenor, men for konsernet vil forsåvidt de høye utgiftene for Telenor Mobil utlignes med de høye inntektene for Telenor Nett.

Det er altså Telenor-konsernets melkeku fremfor noen NetCom nå angriper. Dersom den privateide mobiloperatøren har rett i sine påstander om at Telenor i en årrekke har beregnet seg for mye i linjeleie, og at NetComs anførte krav på rundt 100 millioner kroner ikke er grepet ut av løse lufta, er det snakk om milliardbeløp som Telenor har tatt seg for mye betalt de siste fire årene.

Forliksklagen NetCom har tatt ut mot Telenor støtter seg mye på begrepet "kostnadsorientering" og hva det egentlig innebærer. Ifølge den stortingsvedtatte nettverksforskriften (ONP) heter det at "prisene skal samsvare med de fullt ut fordelte kostnadene for et produkt, inklusive en rimelig avkastning". Ifølge den samme forskriften er Telenor pålagt å legge frem et regnskap som viser overskuddet/underskuddet av de enkelte virksomhetsområdene.

Telenors ONP-regnskap for 1995, som i stor grad har dannet grunnlaget for den forliksklagen NetCom tok ut overfor Telenor like før årsskiftet, viser at Telenor hadde en driftsmargin på 41 prosent for utleie av digitale linjer. Driftsresultatet var på 466 millioner kroner. For de to linjetypene som NetCom benytter mest (2mbps og n*64 kb/s) var driftsmarginen 50 prosent. Her var driftsresultatet 409 millioner kroner.

- En driftsmargin på 41-50 prosent er unormalt høyt. Finansanalytikere vi har vært i kontakt med mener at en sunn og veldrevet industribedrift har en driftsmargin rundt syv prosent, og at de mest veldrevne bedriftene kan ha en driftsmargin på rundt ti prosent, sier Per Bjørkum, som også mener at den renten Telenor har benyttet i ONP-rapportens beregning av finanskostnader er alt for høy.

- Den renten som er benyttet gir en sterk fordreining av den reelle situasjonen. For å beregne finanskonstnadene benyttes begrepet "kalulatorisk rente", som er den renten som benyttes for å beregne "rimelig avkastning" på bundet kapital, og inkluderer både kostnaden ved egenkapital og kostnaden ved fremmedkapital (lån). I 1994-regnskapet satte Telenor den kalkulatoriske renten til ti prosent, noe Statens Teleforaltning ikke fant urimelig. I 1995 satte imidlertid Telenor den kalkulatoriske renten til 15 prosent - det vil si en oppjustering på 50 prosent - og dét til tross for at det generelle rentenivået da hadde falt! Egenkapitalkostnaden - som utgjør 59 prosent av kalkulatorisk rente - er satt til 20 prosent, noe som også synes svært høyt. Både blant finansanalytikere og i de fleste engelske og amerikanske finansbøker, er det vanlig å beregne fem prosent tilleggsrente utover risikofri rente. I Norge er den risikofrie renten på cirka syv prosent. Ved å addere fem prosent tilleggsrente til en risikofri rente på syv prosent, blir egenkapitalkostnaden 13 prosent - og dermed langt unna Telenors 20 prosent. Den renten Telenor benytter er urimelig høy, og gir leseren av ONP-rapporten et villedende inntrykk. Leseren kan få inntrykk av at regnskapet såvidt bærer seg, mens det motsatte er tilfellet, tordner Per Bjørkum.

Telenors monopol på utleie av linjer ble formelt oppløst da Stortinget 1. november i fjor åpnet for full konkurranse på området. Men selv om det etter lovens bokstav heretter er mulig for Telenors kunder å benytte linjer fra andre leverandører, vil Telenor i praksis opprettholde sin monpolsituasjon ihvertfall ut 1997. Mange nye operatører og kraftselskaper er forsåvidt allerede på banen, men av praktiske årsaker vil det likevel ta lang tid før alternativ infrastruktur kan utnyttes i fullt monn.

Informasjonssjonsjef Lise Gullberg i Telenor Nett hadde "ikke oversikt over status i saken" da Digi:tele onsdag ettermiddag ba om en kommentar til NetComs forliksklage. Heller ikke administrerende direktør Tor Halvorsen i Telenor Nett var tilgjengelig for kommentar, og den øvrige konsernledelsen fikk Digi:tele opplyst var "opptatt i ledermøte i dag".

Til toppen