Om sin egen gjeld sier Telenor i børsprospektet at en vil benytte inntil 18 milliarder kroner til å betale ned kort og langsiktig gjeld. Flere analyser om Telenor og selskapets virksomhet og resultat de neste åra sier imidlertid at en i markedet forventer at Telenor ikke vil redusere gjelda i vesentlig grad.
Analysene sier at selskapet vil sitte med en samlet langsiktig rentebærende gjeld på mellom 47 og 68 milliarder kroner i 2001 og mellom 46 og 72 milliarder kroner i 2002. Danske Securities mener Telenor vil sitte med den høyeste gjelden, Christiania Markets med den laveste. Analysenes gjennomsnitt for Telenors langsiktige rentebærende gjeld er 53 milliarder kroner ved utgangen av året, 57 milliarder neste år og nær 60 milliarder i 2002, før den vil stabiliseres og falle.
Dette betyr enten at Telenor ventes å nedbetale mindre enn de 18 milliardene selskapet selv antyder eller vil foreta ytterligere vesentlige lånefinansierte investeringer.
Konserndirektør Jon Fredrik Baksaas har tidligere opplyst at Telenors kapitalbehov for å oppnå vekstmål på kort sikt er 15 milliarder kroner. Analysene bekrefter dette bildet, men med varierende størrelser. Avgjørende blir om de mulighetene Telenor ser i dag er like gode neste år, samt i hvor stor grad selskapet må regne med investeringer i de nordiske mobilnett. For mens både den norske og svenske tildelingen av mobilnett for tredje generasjon mobiltelefoni skjer i løpet av få dager og uker, vil den danske mobillisensen som Sonofon bør ta, måtte kjøpes gjennom en auksjon.
Telenor har så langt i år foretatt betydelige lånefinansierte oppkjøp, og den langsiktige rentebærende gjelden utgjør nå fire ganger mer enn ved samme periode i fjor. Dette kommer i hovedsak fra tre store investeringer; oppkjøpet av halvparten av danske Sonofon, en aksjepost i det thailandske mobilselskapet TAC og Telenors del av tyske Viag Interkoms mobiltelefonlisens, tilsammen nær 30 milliarder kroner.
DnB Markets beregner Telenors netto rentekostnader til knappe 300 millioner kroner i 1999, halvannen milliard i år, før den øker til 2,5 milliarder kroner der rentekostnadene vil ligge de neste fire årene. Avgjørende for rentekostnadene er imidlertid Telenors evne til å beholde sin kreditrating. For skulle den svekkes vil Telenors gjeldskostnader øke ytterligere. Selskapet er for tiden under oppsikt av ratingselskapene i forkant av børsnoteringen, i hovedsak som følge av den brå og kraftige gjeldsveksten.
Driftsresultat og resultat før skatt nyanserer imidlertid bildet noe. Prognosene for Telenors omsetningsvekst tyder på en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av 10 prosent til vel 50 milliarder kroner i 2004. Analysene som digitoday.no har lest viser alle at Telenor til neste år vil måtte konstatere et minusresultat før skatt, i snitt på 1,7 milliarder kroner, før selskapet igjen kommer på plussiden. Det sammenlignbare driftsresultatet for 2001 vil ende på 2,5 milliarder kroner. I 2004 beregnes et driftsresultat på vel 6,5 milliarder kroner og overskudd før skatt på i snitt 7 milliarder kroner.
