Telenor og Jernbaneverket kommer i realiteten EFTA-domstolen, ESA, i forkjøpet. Saken i domstolen har trukket i langdrag, selv om signalene har tyder på at avtalen neppe ville overleve sommeren om domstolens behandling gikk etter planen. Det er ikke lenger grunnlag for å opprettholde en slik avtale med bakgrunn i teleliberaliseringen 1. november 1996, der det ble åpnet for at eiere av alternative telenett kunne tilby sin overskuddskapasitet på det åpne markedet.
- Avtalen om bruk av overskuddskapasitet har opphørt med øyeblikkelig virkning, sier pressetalsmann i Telenor, Dag Melgaard, til digi:tele.
Han sier at dette ble konklusjonen etter at Telenor og Jernbaneverket har hatt en dialog med ESA-domstolen etter 1. november 1996.
ESA-domstolen har hatt kabel-saken på bordet siden oktober i fjor etter en klage fra NetCom. Domstolen tok kontakt med en del norske teleoperatører for å få deres syn på Telenor/NSB-saken.
Det vakte oppsikt både innen telekombransjen og i det politiske miljø da Telenor i 1995 fikk en ti års kontrakt om leie av overskuddskapasiteten i fibernettet til NSB. Ved årsskiftet ble Jernbaneverket skilt ut fra NSB, som selskapet som skal drive jernbanenettet.
- Telenor og NSB har fremdeles en rekke fellesanlegg bygd opp gjennom flere år. Mange steder ligger Telenor og NSB-kablene side om side og andre steder ble det lagt bare en kabel. Arbeidet nå blir å presisere hvor en skal sette grensene og hvem som skal drive hvilke deler av nettet dette gjelder, sier Melgaard.
Melgaard tviler på at Telenor vil bli ny kunde hos Jernbaneverket på den samme kabelen i en slags åpen anbudskonkurranse, selv om nettet med fiberkabel langs NSBs hovedspor kan bli et solid alternativ for andre teleaktører i landet. - Vi må selv se hva vi skal gjøre for å kompensere for den kapasiteten vi nå mister, entel ved å leie i andre nett, eller å bygge selv.
- Vi vurderte at med den markedssituasjonen som er nå at det var galt å ikke avslutte den avtalen vi hadde mellom Telenor og Jernbaneverket, sier ass. jernbanedirektør Åge Lien til digi:tele.
Styret i Jernbaneverket har nå bedt administrasjonen om en utredning om hva en skal bruke overskuddskapasiteten på NSBs fiberkabel til. Ifølge Lien er det snakk om uker før styret for forelagt et forslag.
- Telenor har betalt 220 millioner kroner for bruk av overskuddskapasiteten i ti år. Det som nå har skjedd gjør at vi og Telenor må sette oss ned og finne en fornuftig avvikling av avtalen vi har hatt.
Lien sier at fiberkabelen slik den ligger representerer en ressurs som nok også er interessant for andre telepoeratører, men han holder alle muligheter åpne før styret tar sin beslutning.
_logo.svg.png){kind=logo}
NSB og Jernbaneverket har hatt flere kontakter med ulike aktører i markedet som har vist interesse for kabelen. Om Jernbaneverkets fiberkabel skal ut på det åpne markedet kan prisen Telenor har betalt for kabelen fort vokse. For tiden er det full posisjonering i det norske markedet med tanke på liberaliseringen 1.1.98, som også tillater konkurranse på innenlands taletelefoni.
Nylig inngikk Telia en avtale med Statnett om bruk av kraftdistributørens fiberkabler til distribusjon av teletjenester.
