Telenor vurderte for 2-3 år siden mulighetene for å entre det amerikanske mobilmarkedet, og da spesielt GSM-operatører i den skandinaviske delen av USA med Chicago som midtpunkt. Telenor vurderte flere selskap, satt igjen med to, men valgte likevel å ikke slippe de to selskapene gjennom nåløyet.
Pocket Communications kom i økonomiske problemer like etter at Telenor hadde vendt tommelen ned for selskapet, og berget så vidt unna konkursen. Pocket hadde brukt 9 milliarder kroner på mobillisenser og satt i gjeld til ørene. Telenors inngangspris kunne vært gunstig, men vurderte risikoen for stor.
Det andre selskapet, Aerial Communications, var kontrollert av svenske utvandrere som Telenor fant det vanskelig å samarbeide med. Dessuten ble selskapet vurdert til å være alt for dyrt i forhold til risikoen. Dermed ble Aerial overlatt til vennene i finske Sonera. Sonera bad om forsikringer fra de amerikanske eierne og fikk en gunstig bytteordning med aksjer i et annet selskap som tjente penger, i motsetning til Aerial. Finnene investerte deretter 200 millioner dollar i september 1998 for en aksjepost oppunder 20 prosent.
Les denne kommentaret fra digi.no i 1998:
Telenor vokser ute - men ikke for enhver pris
Dette selskapet ble senere solgt til VoiceStream, og Soneras aksjeposter i dette selskapet samt Omnipoint som også ble kjøpt av VoiceStream, er senere konvertert til 7,9 prosent i VoiceStream Wireless som Deutsche Telekom la inn bud på mandag.
Samlet gir disse to aksjepostene Sonera i dag en en netto på 32 milliarder kroner, og en vesentlig del av dette kunne vært avkastning på den investeringen Telenor vurderte, men vente tommelen ned for.
I Telenor vil en ikke kommentere saken overfor Dagens Næringsliv....
