Det var natt til fredag Telenor og eierne i Nærings- og handelsdepartementet bestemte seg for å sette Telenor-prisen i et nytt prisintervall på 42 til 46 kroner, mot opprinnelig 50 til 68 kroner per aksje. Dette vil redusere provenyet som Telenor skal motta til mellom 15,6 og 17,1 mot før mellom 19 og 26 milliarder kroner.
Da konsernsjef Tormod Hermansen orienterte presse og marked om den forestående aksjesalget i Telenor 1. november fortalte han at selskapet skulle benytte provenyet til å nedbetale gjeld og til nye oppkjøp. Nå kan det se ut som de nye oppkjøpene må skrinlegges eller deler av gjelda vente med å bli nedbetalt.
For i prospektet for børsnoteringen skriver Telenor at en vil benytte inntil 18 milliarder kroner til å betale ned kort og langsiktig gjeld. Om Telenor har hatt som målsetting å betale ned beløpet en gjengir i prospektet, er det umulig med en emisjonskurs slik den nå er satt.
Kort fortalt betyr det at Telenor ikke lenger er i stand til å innfri alle lovnader gitt i prospektet, siden gjelden som skal innfris helt sikkert ikke blir høyere enn provenyet som nå vil ligge på maksimalt 17,1 milliarder kroner eller en knapp milliard mindre enn planlagt.
I tillegg forteller flere analyser gjort av Telenors økonomiske situasjon de nærmeste årene at Telenor ikke planlegger vesentlig reduksjon av gjelda. Analysene sier at selskapet vil sitte med en samlet langsiktig rentebærende gjeld på mellom 47 og 68 milliarder kroner i 2001 og mellom 46 og 72 milliarder kroner i 2002. Danske Securities mener Telenor vil sitte med den høyeste gjelden, Christiania Markets med den laveste. Analysenes gjennomsnitt for Telenors langsiktige rentebærende gjeld er 53 milliarder kroner ved utgangen av året, 57 milliarder neste år og nær 60 milliarder i 2002, før den vil stabiliseres og falle.
Dermed vil Telenor også få større behov i forhandlingene med British Telecom (BT) til å utløse hele eller deler av sine to put-opsjoner i Esat Digifone og Viag Interkom, som er verdsatt til 30 milliarder kroner. BT har så langt vært lite villig til å innfri opsjonene, og vil heller betale med aksjer for eksempel i svenske Telenordia der de to selskapene eier halvparten hver etter at Tele Danmark solgte seg ut i høst.
Men også her sitter Telenor med upper hand siden opsjonene er konstruert slik at det er Telenor som har rettighetene, og med tanke på prisingen av aksjepostene i de to selskapene kan opsjonene karakteriseres som gullkantede papir. Derimot kan det gode samarbeidsklimaet mellom Telenor og BT få et alvorlig skudd for baugen om Telenor krever innløsning av opsjonene og i realiteten tvinger BT til å foreta nye låneopptak. For også BT sliter med sine gjeldtyngende poster og er i ferd med å plassere obligasjoner i markedet for 8 milliarder dollar.
