Når du i dag ringer fra for eksempel Tromsø til Kristiansand, legger du beslag på en datalinje helt fra din telefon og frem til telefonen på sørlandet på 64 Kbit. Dette er lite effektivt.
Teleselskapene har derfor lenge drømt om å bytte over til pakkesvitsjede nett der trafikken kan blandes og sluses mer effektiv.
Telenor har lenge sammen med Cisco jobbet med sitt såkalte FSN-prosjekt, hvor man har forsket på et fullstendig IP-basert nett. Men nå har Telenor i stedet valgt den eldre ATM-teknologien til sitt nye basisnett.
ATM er også et pakkesvitsjet nett som gir bedre kvalitetskontroll for blant annet taletrafikk. I et IP-nett er man ikke sikret en jevn datastrøm.
Telenor startet nylig arbeidet med å bytte ut linjene mellom de 13 landsdekkende fjernsentralene og de 200 endesentralene de enkelte kundene er knyttet opp til.
Nytt ATM-utstyr øker farten på linjene, noe som redusere antall linjer Telenor trenger for å opprettholde og bygge ut trafikken. Før har Telenor bare kunnet transportere 2 MBit per linje i basisnettet for telefoni, men nå øker kapasiteten per linje til 155 Mbit eller 600 Mbit. (ADSL-trafikken går allerede i et eget IP-/ATM-basert nett)
- Bytte til ATM og pakkesvitsjing vil både spare oss for mye penger og vil sette oss i stand til å gi de andre teleselskapene som bruker vårt telefonnett nye kostnadsbesparende tilbud, forteller Arne Quist Christensen, divisjonsdirketør i Telenor Networks, til digi.no.
Utstyret bruker mindre strøm, krever mindre plass og det er mye enklere å administrere et færre antall raske linjer enn et stort antall mindre linjer, forteller Christensen.
Utbyggingen skal skje ganske raskt - den skal gjennomføres i løpet av ett år.
Også den amerikanske telegigant Sprint har startet opp et liknende utskiftingsprosjekt. Men for å redusere investeringene skal utbyttingen strekkes over hele 12 år.
