I går ble det klart at hele fire selskaper skal konkurrere om den fjerde norske 3G-lisensen som Samferdselsdepartementet nå skal auksjonere ut.
Tre av dem er mindre aktører i det norske telemarkedet, mens navnet på den fjerde søkeren er foreløpig unntatt offentlighet. Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet forteller til digi.no at dette er gjort ut i fra hensyn til forretningshemmeligheter.
En bransjekilde digi.no har snakket med gjetter på danske TDC som etter å ha blitt kjøpt opp trolig har god kapitaltilgang. Selskapet har også et kontor i Norge og har ekspandert med flere tjenester.
Men teleanalytiker Tore Aarønæs mener at den fjerde aktøren kan være veldig mange og deler mulighetene opp i tre kategorier.
Det kan være en lite kjent aktører, det krever ikke veldig store investeringer for å klare dekningskravene i lisensen, påpeker Aarønæs.
Han påpeker også at det kan være en av flere store og kjente teleaktører som opererer i det norske som i dag ikke har noe mobilnett og lister opp BaneTele, Ventelo og TDC. Men det kan også være en stor internasjonal aktør som ikke har noen operasjon i Norge i dag, for eksempel Deutsche Telekom eller Orange.
Og før budkrigen skal i gang, vil Samferdselsdepartementet ha avgjort Telenors makt over vinneren. For med det gamle lovverket ville Telenor kunnet i sterk grad kunnet påvirke lønnsomheten til den nye konkurrenten, påpeker teleanalytiker Tore Aarønæs.
Årsaken er at vinneren ikke selv skal bygge et landsdekkende 3G-nett, det er en milliardinvestering. Når kunder i det nye nettet forlater det nye 3G-nettet, må kundene kunne få hvertfall GSM-taledekning i resten av landet. Vinneren av konsesjonen kan kreve at Telenor tilbyr dette, såkalt roaming. Bare Telenor er så store at de er pålagt å tilby roaming til alle som vil bruke deres nett. Men hittil har ikke lovverket sagt noen om til hvilken pris.
- Det store spørsmålet for de som skal by på lisensen er hvordan man kan få til nasjonal roaming. Man kan kreve å få det av Telenor, men hittil har ikke lovverket ikke sagt noe om pris, påpeker Aarønæs.
Med veldig høye priskrav stoppet Telenor i lengre tid Teletopia, men dette vil snart endres: Myndighetene er i ferd med å tette igjen hullet i lovverket som i praksis lar Telenor bremse eller stoppe nye konkurrenter som bare bygger mindre nett.
Allerede 23. januar vedtok Post- og teletilsynet at Telenor må gi nye konkurrenter roaming til såkalte "kostnadsbaserte priser" - det vil si prisen det koster å skape tjenesten pluss en rimelig fortjeneste.
- Telenor har anket avgjørelsen og saken skal snart avgjøres av Samferdselsdepartementet. Den skulle egentlig vært klar, men er forsinket på grunn av sommerferien, forteller Siri Kalager, seksjonssjef for markedstilsyn i Post- og teletilsynet til digi.no.
Hun forteller at tilsynet har makt til å utrede hva konstandsbaserte priser.
- Vi oppmunterer til kommersielle forhandlinger, men hvis ikke partnene blir enige kan partene be oss om å komme frem til kostnadsbaserte pris. Vi kan kreve informasjon fra Telenor og dermed utarbeide hva en kostandsbasert pris vil være, sier Kalager til digi.no.
Telenors makt står uansett for fall, men Telenor ønsker å regne prisene på en annen måte: Telenor vil ta prisen deres kunder betaler for å bruke deres nett og så trekke fra litt.
Uansett vil trolig avgjørelsen bety både lavere priser og fjerne et massivt usikkerhetsmoment for de som i oktober skal by på den siste norske 3G-lisensen.
- Telenor forsøker alltid å ivareta sine interesser, de er et børsnotert selskap, sier Ingvild Myhre i Network Norway, som leder et av selskapene som har søkt på den nye 3G-lisensen.
Myhre kjenner situasjonen godt - hun var tidligere sjef for Telenor Mobil i Norge.
- Men skal man kunne få flere aktører i et stor og tynt befolket land, må vi få en system som sikrer alle fornuftige inntekter og rammevilkår. Telenor må derfor finne seg i reguleringen, men dette må skje på en balansert måte, sier Myhre til digi.no.
