Telenor mister pressmiddel

Teleplan-rapporten om bredbånd kan frata Telenor grunnlaget for å kreve fortsatt høye avgifter.

Den påtroppende rødgrønne regjeringen lovet full bredbåndsutbygging i 2007 da Telenor presenterte sin løsning i forkant av regjeringsskiftet. Telenor stilte sine tjenester til rådighet, men hevdet at nye regler kan gjøre utbygging vanskelig for dem.

Telenor ligger nemlig an til å få kuttet sine inntekter fra kobberleien til bredbånd med 40 prosent, fordi Post- og teletilsynet mener 135 kroner i måneden for de siste meterne ledning til folks hus er en urimelig høy leiepris. Reduksjonen vil trolig koste dem flere hundre millioner kroner i året.

    Les også:

Et slikt kutt vil skade selskapets muligheter for å gi Norge bedre og bredere bredbåndstjenester, hevder Telenor.

Spørsmålet var den gang om Telenor ville kunne bygge ut mer hvis de fikk beholde inntektene fra kobberleie. Telenor har benektet at det var snakk om å få i stand en slags avtale om dette, og at de bare informerte, men formen på denne informasjonen er omstridt.

– Telenor sa at hvis den påtroppende regjeringen trekker tilbake varslede priser på kobber så skulle de bygge ut hele Norge, oppsummerer teleanalytiker Tore Aarønæs

Denne «avtalen» havner nå i et noe pussig lys, mener Aarønæs. For den gangen snakket man om kostnader på rundt fire milliarder for å sikre hele Norge bredbånd. Nå er beløpet nede i 800 millioner, takket være at trådløse teknologier er regnet med, ikke bare fastlinje.

Trådløsteknologien Wimax er viet mye plass i rapporten, og det nye mobilnettverket til Nordisk Mobiltelefon er også inne i varmen.

– For første gang har departementet og Teleplan tenkt trådløst, og da har regnestykket blitt helt annerledes, sier Aarønæs. – Jeg har kritisert oppdragsgiver for ikke å stille de riktige spørsmålene, da får du galt svar.

Telenors vil fremdeles være svært dominerende på bredbåndsmarkedet med sitt kobbernettverk. For ADSL over kobber står for mesteparten av landets bredbåndslinjer, enten det er Telenor eller noen av deres leietakere som leverer tjenesten. Det nye i denne rapporten er at Telenors kobbernettverk ikke lenger er regjeringens eneste alternativ for å nå de siste fem til ti prosentene som i dag ikke kan få bredbånd, påpeker Aarønæs.

Et tilsynelatende evig spørsmål i bredbåndsdebatten er hva som skal regnes for bredbånd.

Tidligere har det litt spøkefullt blitt definert som det dobbelte av den til enhver tid tilgjengelige båndbredden. Nå er en megabit per sekund blitt standard, og et gjennomsnitt for det som tilbys, men det har vært langt mindre tidligere, påpeker Aarønæs. Nordisk Mobiltelefon tilbyr nedlastingshastigheter på 300–600 kilobit/sekund i praksis (2,4 megabit/sekund er teoretisk maksimum), og en teoretisk opplastingshastighet på 153 kb/s, som i løpet av 2007 skal oppgraderes til 1,9 Mb/s.

– Man har brukt 3 til 4 år på å komme dit. Nå er det et spørsmål om de siste skal få firefelts motorvei med en gang, eller holder det at vi asfalterer veien i første omgang, sier Aarønæs.

Teleplan har ikke regnet med Telenor og Netcoms UMTS-nettverk fordi de gir for dårlige hastigheter utenfor tettstedene. De bygger stort sett ikke ut 3G i områdene som mangler bredbånd, fordi befolkningsgrunnlaget er for spedt. Med videreutviklingen EDGE, som er basert på den gamle GSM-teknologien, er bygget ut over store deler av landet. Denne gir en teoretisk makshastighet på 200 kilobit/s, men Aarønæs mener det også burde vurderes å bruke bredbåndsstøtten på dette.

– Hvis et bredbåndsfond hadde blitt brukt til å sponse en lavere fastpris på EDGE ville nok mange blitt veldig glade for det, som en start, sier han.

Aarønæs mener det er en solid fjær i hatten for Nordisk mobiltelefon at de nå er inkludert i Teleplans rapport, etter at de tidligere ble underkjent som tilbyder av nytt nødnett. Utviklingen fremover er svært spennende, mener han, og den store jokeren er Nordisk mobiltelefon. Vurderingene av selskapet har variert fra at selskapet er «idioti» til «genialt», sier han.

– Nå beveger pilen seg over mot «genialt». Det kan være kjempesmart, men det spørs om markedet for deres tjenester er stort nok, sier han.

Til toppen