Som journalist er det på sett og vis min plikt å være mistenksom. Etter å ha fulgt det norske Internett-markedet i mer enn seks år, ville det vært en gedigen forsømmelse å ikke bli mistenksom når nettopp Bent Brugård og Telenor Online offentliggjør en strategiendring. Jeg har - med all respekt å melde - aldri sett den mannen gå inn i noen form for halsbrekkende øvelser uten å lande i helstående, smilende, og tilsynelatende lykkeligere enn noensinne.
Igår kunne vi bivåne Brugårds avsluttende dobbelt kroperte engelskmann med trippel skru. Telenors store kuvending med kodenavn: Nextel.
Telenor Online, vingeklippet som organisasjonen var etter at Tormod Hermansen og Peter Pay fikk kalde føtter hva gjelder innholdsskapning på Internett, hadde ikke så mye spennende å finne på etter at de betalte Schibsted 190 millioner kroner for å overta Scandinavia Online. Det var en merkelig transaksjon, ekstremt kostbar for Telenor, ekstremt lukrativ for Schibsted. Schibsted hadde så allikevel kastet mer enn 100 millioner kroner i det sorte hullet som Schibsted Nett utviklet seg til å bli, og da tilbudet om
a) å få eliminert den verste konkurrenten;
b) å få 100 millioner kroner av den verste konkurrenten for å la seg eliminere, og
c) få dekket underskudd på opptil 30 millioner kroner pr år de neste tre årene av den verste konkurrenten; samt
d) å få garantier av den verste konkurrenten om at innhold skulle man holde seg pent og pyntelig unna i fremtiden,
vel, så var det nok ikke så veldig vanskelig å takke ja.
Igjen satt et ribbet Telenor Online, men fremdeles båret frem av sjefens tilsynelatende ukuelige og smittende optimisme. Den umiddelbare strategien var at nå skulle man legge infrastruktur for Internett i Norge, så flott og storslagen at alle kranglete nyhetsgrupper skulle forstumme like brått, kontant og definitivt som summetonen forsvant engang på høstparten 1996.
Men, nei. Telenor Online har lite eller ingenting på den alminnelige infrastruktursiden å gjøre. Til det disponerer Tormod Hermansen gedigne etater med hundreårige tradisjoner som slett ikke akter å la seg pille på nesen av jyplinger som kommer her og kommer her.
Brugård skjønte nok dét, for oppdraget med å bygge den alternative Internett-infrastrukturen gikk uten videre dikkedarer til Ole-Petter Håkonsens disipler, konserndirektøren som har røttene dypt plantet i Telenors Nettdivisjon.
Telenor Online, som en av de ferskeste nykommerne i Telenor, har hele tiden i virkeligheten bare hatt én nisje å slå inn på. Som nyanmeldt i Telenor-familien måtte man finne et spor som Telenor i liten grad har fulgt før, og som derfor ikke representerte en trussel for småkongene på alle de andre haugene i systemet.
Nisjen var innhold. Innhold over Internett.
Infrastruktur er kjekt å ha, og nokså inntektsbringende, men ikke særlig sexy. Telenor Online har vennet seg til å være sexy. Slikt venner man seg ikke raskt av med.
Bare spør Brigitte Bardot.
150.000 misfornøyde privatabonnenter på Internett er heller ikke sexy. Oppkjefta, uhøflige og svært så barduse som nett-surferne tendenderer til å være, er de for aksessleverandøren mest et onde man vanskelig kommer utenom. Nokså grisete og uhåndterlig. Bare spør America Online.
Men har du hørt det siste buzz-ordet? Extranet. Smak på det, føl på det, kjenn den kjente lukten av elektronisk gull. Det oser av potens, virilitet og ren og skjær extravaganza. Begrepet vil de nærmeste seks månedene (som er den omtrentlige nedkjølingstiden for ekstremt hete poteter i IT-bransjen) skuffe inn penger fra moteriktige økonomisjefer, IT-sjefer og daglige ledere - rett i lomma på moteriktige foredragsholdere, tekno-synsere og kursarrangører.
Deretter kjølner det raskt ned.
Men hva er et extranet egentlig? Jo, det er et lukket system som knytter sammen aktører innen et interesseområde. Det strekker seg ut over den ennå ikke helt nedkjølte poteten intranett.Mens et intranett først og fremst er et lukket internett innen en organisasjon, fortrinnsvis av den store typen, så er et extranet et nett som knytter intranettene i organisasjoner med felles forretningsflater sammen.
Et extranet har lukkede og åpne områder. De lukkede er for de innvidde, frimurerne med egne passord som slipper dem inn i klanens innerste rom, mens de åpne områdene er for alle som står utenfor og lurer på hva som egentlig foregår.
Forretningsmuligheten for en aktør som Telenor Online er åpenbar: Som en nøytral infrastrukturleverandør og distributør av selektert informasjon fra eksklusive kilder, vil man skape seg en levevei som grunneier og informasjonsgrossist.
Tilsynelatende uproblematisk, inntil du begynner å se på hva Scandinavia Online driver med. Stikk over til administrerende direktør Erik Hagen i SOL AS og spør ham om hva slags tanker som ligger i bunnen av forum-strategien til det "innholdsnøytrale" selskapet han nå driver.
Han vil sannsynligvis svare deg omtrent som så:
SOLs fora skal ha åpne og lukkede områder. De lukkede er for våre medlemmer og samarbeidspartnere, og de åpne er for alle som står utenfor og lurer på hva som egentlig foregår. SOL vil, som en nøytral infrastrukturleverandør og distributør av selektert informasjon fra eksklusive kilder, skape seg en levevei som grunneier og informasjonsgrossist.
Det eneste er han muligens ikke har skjønt er at i dag heter dette extranet. Men han forstår det nok ganske snart. Og da kan det hende det blir bråk.
Jeg skjønner godt at Brugård tar beina på nakken og stikker av.
