Den kobberbaserte bredbåndsteknologien VDSL tilbyr blant annet større rekkevidde for relativt hastighetsklasser enn det som er mulig med ADSL. Dessuten tilbys høyere opplastingshastighet og, over relativt korte avstander, hastigheter som ADSL over hodet ikke støtter.

Telenor presser mer fart ut av kobberet

Tilbyr raskere, DSL-basert bredbånd.

Telenor kunngjorde i at selskapet har oppgradert det kobberbaserte bredbåndsnettet i mange deler av landet.

– Vi har mer enn 500 000 kunder på DSL i privat- og bedriftsmarkedet, og blant disse er breddebehovet stadig økende. Derfor er det svært gledelig å melde at vi kan tilby høyere hastigheter for rundt 250 000 kunder over hele landet, sier Terje Foyn Johannessen, direktør for bredbånd og telefoni i Telenor, i en pressemelding.

I tillegg til å kunne tilby flere kunder enn tidligere moderate hastigheter som 20/2 og 30/5 megabit per sekund (nedstrøms/oppstrøms), tilbyr Telenor nå også et 50/15-abonnement. Den opplevde hastigheten kan ifølge Telenor være enda litt høyere. På denne siden opplyses det om opptil 60/21 megabit per sekund.

Dette er trolig blant de høyeste hastighetene som er tilgjengelig i Norge via kobbernettet. Ifølge Telepriser.no er det i alle fall to andre bredbåndsleverandører som tilbyr tilsvarende hastigheter ved hjelp av kobbernettet og VDSL-teknologien, som Telenors tilbud er basert på. Men ingen av dem tilbyr i særlig grad slike tjenester utover nærområdet.

– Investeringene vi gjør og har gjort i ny teknologi i telenettet gjør at stadig flere kunder kan få hastigheter på over 20 megabit per sekund i kobbernettet, fortsetter Foyn Johannessen.

– Hvis vi ser på kunder med fibertilknytning, har rundt 50 prosent av disse valgt et abonnement med en bredbåndshastighet på mellom 10 – 30 megabit per sekund. Hastighetene vi nå kan tilby over kobbernettet dekker altså behovet for de fleste, hevder han.

En fordel med VDSL, sammenlignet med ADSL-teknologiene, er muligheten for høyere oppstrømshastighet. For mens man normalt ikke kan laste opp data med høyere hastighet enn 1 megabit per sekund. Som nevnt tilbyr Telenor nå oppstrømshastighet på opptil 15 megabit per sekund.

Telenor lover også bedre rekkevidde for samme hastighet med VDSL.

– Mens det har vært vanlig i DSL-markedet å selge ADSL-produkter med hastighet «opptil» 20 megabit per sekund, har i praksis svært få kunder oppnådd denne hastigheten, forteller Foyn Johannessen.

Telenor opplyser at beregninger selskapet har gjort, viser at mellom 80 og 90 prosent av de som er innenfor rekkevidden av et VDSL 20 Mbit/s-produkt, kan få forventet hastighet.

Til digi.no forteller informasjonssjef Telenor Norge, Per Aril Meling, at rekkevidden på 50/15-abonnementet er på opptil 700 meter. For 30/5-abonnementet er rekkevidden på opptil 1000 meter, mens den er på opptil 1800 meter for 20/2-abonnementet.

Ifølge Meling kan faktorer som gammel kobber, støy og fuktighet påvirke rekkevidden på en negativ måte. Derfor er det ingen garanti om at man kan få en gitt hastighetsklasse selv om linjelengden er kortere enn maksimalgrensen. Hva linjelengden er mellom kunden og sentralen, kan man få oppgitt på denne siden.

Men Meling forteller at Telenor har kartlagt kobberet knyttet til sentralene i forkant av oppgraderingen, for å sikre at dette holder mål.

De nye hastighetsklassene er tilgjengelige fra og med i dag. En forutsetning for at Telenor skal kunne tilby de nye hastighetsklassene, at det er lagt fiber til sentralen kunden er tilknyttet, samt at sentralen er blant dem som har blitt oppgradert.

Det er dog ikke gitt at hastigheten ikke kan bli enda høyere i framtiden. Det utvikles fortsatt nye teknologier for kobbernettet, blant annet G.fast, som på sikt skal kunne levere opp mot 1 gigabit per sekund over kobberlinjer på opptil 250 meter.

Selv om både fibernett og kabeltv-nettene bygges ut og forbedres, er det fortsatt svært mange som ikke har andre tilbud enn kobberkabelen. Men er denne lang eller eller i dårlig stand, betyr dette i beste fall bredbånd med etter dagens forhold svært lave hastigheter. Mobil- eller satellittbasert bredbånd kan dog være aktuelle alternativer i de områdene hvor det er dekning for dette.

    Les også:

Til toppen