Telenor ukjent med Grameen-søksmål

Mohammad Yunus nevnte ikke søksmål under samtalene med Telenor-ledelsen.

Oslo (NTB-Per Christensen og Fredrik Grønningsæter): Fredsprisvinner Muhammad Yunus vurderer å saksøke Telenor for å få full kontroll over selskapet Grameenphone. I Telenor kommer trusselen fullstendig overraskende.

I en fem sider lang redegjørelse som NTB fikk tilgang til sent torsdag kveld, ber Yunus innstendig den norske regjering om å bruke sin eiermakt for å tvinge Telenor til å overholde en tidligere inngått avtale.

– Dette er helt ukjent for oss, sier informasjonssjef Scott Engebrigtsen i Telenor til NTB torsdag kveld.

Han var til stede på møtet med Yunus og konserndirektør Jon Fredrik Baksaas i Telenor torsdag ettermiddag. Et mulig søksmål var ikke noe tema under samtalene.

Barnearbeid
Det er den ferske reportasjen i NRK om barnearbeid hos en av Grameenphones underleverandører som har fått begeret til å renne over for Yunus, og som har fått ham til å vurdere rettslige skritt.

Yunus leder Grameen Bank, som gjennom sitt selskap Grameen Telecom opprettet Grameenphone sammen med Telenor i 1996.

Yunus har gjentatte ganger vist til en avtale som angivelig skulle ha forpliktet Telenor til å overføre sin eierandel på 62 prosent av Grameenphone innen seks år, en avtale som Telenor hevder ikke er juridisk bindende.

– Jeg håper at et søksmål vil vise seg å være unødvendig, fordi Telenors eiere vil kreve at selskapet står ved den intensjonen som ble uttalt i 1996 om å overføre eierskap og kontroll over Grameenphone til de fattige i Bangladesh, skriver Yunus i redegjørelsen.

Hvitvasking
Fredsprisvinneren hevder at Telenor er involvert i mer enn barnearbeid. Han skriver at Grameen Bank nylig har fått innsyn i en politirapport om en offentlig gransking av det han kaller «ulovlige handlinger» i Grameenphone.

– Et malaysiskbasert selskap med navn DiGi Telecom Ltd. blir beskyldt for å ha deltatt i de ulovlige handlingene. DiGi Telecom skal også ha hvitvasket penger gjennom en konto i Singapore. Telenor eier 61 prosent av DiGi Telecom, skriver Yunus.

Han viser til at Grameen Bank har et omdømme å ha hensyn til og at selskapet og han selv ikke kan bli knyttet til denne type virksomhet.

– To ganger har myndighetene i Bangladesh fastslått at Grameenphone ikke driver sin virksomhet i overensstemmelse med lovverket i Bangladesh. Selskapet har fått bøter på til sammen 300 millioner kroner, et enormt beløp som kan betale for to millioner øyeoperasjoner eller holde en halv million unge jenter på skolen et helt år, skriver fredsprisvinneren.

Yunus sier også at han ikke vil ikke tillate at Grameen-navnet blir svertet direkte eller indirekte gjennom «upassende handlinger».

    Les også:

Til toppen