Telenor vil ikke svare på spørsmål om korrupsjon

Ericsson er under etterforskning for bestikkelser og korrupsjon. digi.no spurte derfor Telenor hvordan de løser eventuelle krav om "ekstrabetaling".

Ericsson er et av mange nordiske selskaper som sliter med at bestikkelser og korrupsjon mer eller mindre inngår som en "naturlig" del av økonomien i enkelte land, blant annet i Asia og Latin-Amerika. Problemet er at man enkelte steder rett og slett ikke får skaffet seg mobillisenser, nødvendige godkjennelser og annet uten å betale ekstra penger under bordet.

Men om dette er (u)kultur aldri så mye - lovlig er det som regel ikke.

Nettopp Ericsson er for tiden under etterforskning for å ha utbetalt hele 2,5 milliarder svenske kroner bare i fjor til 32 såkalte handelsagenter og konsulenter uten å ha fått noen synlige motytelser. Selskapet har krevet skattefradrag for deler av beløpet.

Sannsynligvis har disse utbetalingene skjedd for å sikre seg avtaler om å levere teleutstyr til private og offentlige teleoperatører rundt i omkring i verden. Ferske tall viser at Ericsson var den største leverandøren av slikt mobilutstyr i verden i fjor.

Hittil har det vært lite fokus på dette temeet i Norge, til tross for at norsk næringsliv, deriblant Telenor, arbeider i land som har lange tradisjoner for korrupsjon.

For reglene er klare. Loven skiller mellom bestikkelser i Norge og utlandet og om det går til offentlige tjenestemenn eller ansatte i private selskaper.

Best og verst
Organisasjonen Transparency International (www.transparency.org) rangerer verdens land på korrupsjon fra 10 (best) til 0 (verst). Finland er best med 9,9 poeng. Norge får overraskende bare 8,6.Thailand får 3,2, Russland 2,3 og Malaysia 5,0. Verst er Bangladesh med 0,4.

I Norge er begge deler straffbart, men hva som skjer hvis et norsk IT- eller teleselskap betaler penger under bordet i utlandet, varierer.

- Et norsk selskap som bestikker offentlige tjenestemenn i utlandet, rammes av paragraf 128 i straffeloven. Strafferammen er på inntil ett års fengsel og bøter, forteller Marius Stub, rådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet til digi.no.

Men norske selskaper som bestikker ansatte i private, utenlandske selskaper, risikerer ikke straff - i Norge. Hva som skjer i det gjeldene landet hvis saken skulle bli avdekket, legger ikke norske myndigheter seg opp i.

For å få et eksempel på hvordan norske IT- og teleselskaper takler utfordringene, ringte digi.no til Telenors pressetalsmann Steinar Ostermann for en kommentar. I tillegg til sin størrelse, står Telenor også i en særstilling med staten som dominerende eier. Telenor har virksomheter og eierandeler i selskaper rundt om i Europa samt i Thailand, Russland og Malaysia - nasjoner som ifølge Transparency International (se faktaboksen over) tør være kjent for et korrupt forretningsklima.

Etter en dags betenkningstid ringer Ostermann tilbake:

- Vi har bestemt oss for å ikke kommentere dette spørsmålet, sier Ostermann til digi.no.

digi.no presser litt på og spør direkte: - Betaler Telenor eller datterselskaper til Telenor aldri bestikkelser i utlandet?

- Dette er forhold vi er opptatte av og vi bestreber oss alltid på å følge norske og andre lands lover. Vi kan ikke svare for hva selskaper vi er deleier i gjør, sier en ordknapp Ostermann.

Telenors pressetalsmann vil dermed heller ikke svare på hvordan Telenor regnskapsfører og krever skattefradrag for slike eventuelle "ekstraordinære utgifter" i utlandet.

Kilder digi.no har snakket med i og rundt Telenor peker på at selskapet sannsynligvis har unngått mange krav om bestikkelser ved å investere i mobilselskaper som allerede er etablert og har sikret seg lisens. Hadde man etablert selskaper og måttet skaffe mobillisenser, hadde det trolig vært vanskeligere å unngå bestikkelser, mener kildene.

Men Telenor vil altså likevel verken avkrefte eller bekrefte bruk av bestikkelser i utlandet.

Til toppen