Frem til sommeren 1998 er det i all hovedsak Post- og Teletilsynet (PT) som har regulert telesektoren i Norge. Dette har skjedd fordi PTs kjernekompetanse i denne sammenheng ligger på infrastruktur-siden, og nettopp infrastruktur-spørsmål har vært viktige i en periode hvor telesektoren dereguleres.
Nå ser det ut til at norske myndigheter vurderer telesektoren dithen at man har kommet så langt i modningsprosessen at Konkurransetilsynet bør ha et mer overordnet ansvar for å vurdere de problemstillingen som dukker opp i tiden fremover.
Dette skjer etter at PT og Konkurransetilsynet over lengre tid har jobbet med en samordning av de to etatenes virksomhet i telesektoren. Det har også vært diskutert en overføring av ressurser og kompetanse (les ansatte) fra PT til Konkurransetilsynet.
En indikasjon på denne endringen er - etter hva digi.no erfarer - at det var et relativt sterkt press fra Konkurransetilsynet på PT i arbeidet med beslutningene om nummerportabilitet og forhåndsvalgt prefiks.
Samtidig viser det seg at Telenor Mobils påklaging av PTs beslutning om å gi Sense Communications tilgang til mobilnettet, vil bli sendt til nettopp Konkurransetilsynet for en faglig vurdering før Samferdselsdepartementet tar sin beslutning.
Under NetComs jubileumsmiddag onsdag kveld - hvor samferdselsminister Odd Einar Dørum ble utsatt for intens "scene-lobbying" - kom det også interessante signaler fra statsråden som underbygger antakelsen om et avgjørende skifte i telepolitikken.
Dørum ville ikke gi signaler om hvordan han vil balansere det han kalte "hensynet til avkastning på investert kapital mot vurderinger av hvordan markedet fungerer". Statsråden kom likefullt med interessante uttalelser (uttalelsene er ikke gjengitt ordrett, men meningsinnholdet i selve uttalelsene er bekreftet av departementet):
For det første sa Dørum at det ikke ville være aktuelt for departementet å regulere "en teknologi", men at reguleringer skulle være teknologi-nøytrale.
Det er mulig å tolke uttalelsen som at man ikke vil se på Sense-saken som et spørsmål om mobiltelefoni, men om telefoni og dermed om tilgang til infrastruktur. En slik tolkning går både i retning av at departementet ser bort fra mobil-spesifikke problemstillinger og i retning av at det er konkurransepolitikk som er viktigst (e.g. ikke-diskriminerende tilgang).
Det er imidlertid også mulig å tolke Dørum dithen at man vurderer det som skjer på mobiltelefoni i forhold til hele telesektoren, og at det da ikke er nødvendig å slippe til en ny aktør i mobilnettet for å styrke konkurransen på telefoni totalt sett. Vurderingen er likefullt konkurransepolitisk.
Dernest sammenliknet Dørum telesektoren med luftfartssektoren. Han sa blant annet at det norske samfunnet hadde hatt minst like stor glede av etableringen av NetCom som ved datidens etablering av Braathens SAFE. Poenget ble videreført med kommentarer om at Norge har ligget langt fremme i luftfartsektoren og tilsvarende ligger langt fremme i utviklingen av telesektoren. Det mente Dørum var positivt for Norge.
Man skal være forsiktig med å tolke slike uttalelser utover at denne uttalelsen også meget godt underbygger antakelsen om at departementet mener sektoren er i ferd med å modnes. Dét trekker i retning av at det kan være åpent for et større fokus på konkurransepolitikk. Dørum kom også med uttalelser som bør tolkes i retning av at han trives med sektorer som er til lite bryderi - eller hvor utviklingen går i en god retning uten innblanding fra politiske myndigheter.
Dette trekker også i retning av mindre politisk innblanding koblet med en reell overføring av myndighet til Konkurransetilsynet. Det igjen betyr at Samferdselsdepartementet trolig vil legge betydelig vekt på Konkurransetilsynets vurdering av Telenor Mobils klage på PTs vedtak om Sense Communications.
