Teletopia ber ESA reise sak mot Norge

ESA er feilinformert om norske regulatørforhold, mener Samferdselsdepartementet, og avviser bastant ESAs krav om at Telenor bør få en annen eier. - Da ber vi ESA reise sak mot kongeriket Norge, sier Teletopia-sjef Robert Hercz.

Allerede for tre år siden klaget det lille teleselskapet Teletopia norske telemyndigheter inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA), med påstand om at Samferdselsdepartementet misligholdt EØS-reglene, nærmere bestemt artikkel 7 i tjenestedirektivet og artikkel 5a i det reviderte ONP rammedirektivet (regulerte nettjenester).

Et hovedpoeng med disse direktivkravene er å sikre klare skiller mellom de ulike ankeinstansene i myndighetenes reguleringsvirksomhet.

Artikkel 7 i tjenestedirektivet omhandler mange av de samme punktene som artikkel 5a i ONP-direktivet, men er ikke like konkret. Sistnevnte stiller krav om at alle reguleringsmyndigheter skal være juridisk atskilt og funksjonelt uavhengig av alle organisasjoner som tilbyr telekomtjenester eller nettverk. Inndelingen gjelder mellom funksjoner assosiert med eierskap og kontroll med slike organisasjoner på den ene siden, og reguleringsmessige funksjoner på den andre.
Først i mars i år kom svaret fra ESA, som ga Teletopia medhold i at norske myndigheter bryter internasjonale regler om uavhengighet i telepolitiske reguleringsspørsmål. I den ti sider lange begrunnelsen uttalte ESA at dagens norske overvåkingssystem for telesektoren - ledet av Samferdselsdepartementet, som også er eier av Telenor - ikke overholder ONP-direktivet når samme myndighet også tar beslutninger i individuelle klagesaker og utsetter vedtak fattet i Post- og teletilsynet.


Dette er ord som har falt Samferdselsdepartementet tungt for brystet.

I sitt svarbrev, som ble sendt til ESA torsdag, skriver departementsråd Per Sanderud at det slett ikke skjer noen uheldig sammenblanding av den norske stats ulike roller som eier, kontrollør og regulatør i telemarkedet. Svaret er av høyst generell karakter, for Sanderud vil ikke kommentere detaljer i Teletopia-saken spesielt, da den etter departementets syn "ikke er relevant i forhold til ESAs foreløpige konklusjoner".

Teletopia-sjef Robert Hercz, som i november 1996 sørget for at EFTAs overvåkingsorgan i hele tatt ble gjort oppmerksom på saken, reagerer sterkt på Samferdselsdepartementets svarbrev:

- Vi vil nå be ESA om å anlegge sak mot kongeriket Norge. Når departementet har uttalt at det er viktig at Telenor har en sterk posisjon i Norge, så er det helt "spinnvilt" - det kan du sitere meg på - at de også skal behandle klagesaker der Telenor er deltakende part, sier Hercz til digi.no.

Samferdselsdepartementet på sin side mener EFTAs overvåkingsorgan ikke har gjort hjemmeleksa si godt nok, når det legger til grunn at Samferdselsdepartementet behandler ankesaker som omfatter Telenor og konkurransemessige spørsmål.

- Stortingsproposisjon nummer 70 Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren (1995/96, red.anm.) slår fast at slike ankesaker skal behandles av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, etter at Statens teleforvaltningsråd har uttalt seg om hvordan de mener saken best kan løses. Ankesystemet forutsetter at Samferdselsdepartementet ikke håndterer saker av konkurransemessig karakter. Dette innbefatter ONP-spørsmål og typisk i saker der Telenor er deltakende part, skriver Sanderud, men legger til at i prinsipielt svært viktige telepolitiske spørsmål kan Samferdselsdepartementet behandle saken, men da som regel i samarbeid med med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Departementet slår seg imidlertid selv på munnen noen avsnitt senere når det skriver at "vi vil understreke at fusjonen [med Telia] og privatiseringen [av det fusjonerte selskapet] vil føre til en betydelig reduksjon i statens potensielle eierskap, noe som igjen vil føre til endringer i måten eierskapet administreres på og dermed gi et klarere skille mellom rollen som eier og rollen som regulatør" (vår understreking, red.anm.).

Samferdselsdepartementet gjør ESA oppmerksom på at den svenske og norske stat vil selge seg ned til en eierandel på maksimalt 33,4 prosent hver (paritet) i det fusjonerte Telenor/Telia innen 18 måneder etter børsnoteringen av selskapet, noe som senest vil skje i år 2000. Når paritet er oppnådd vil statens eierskap i det fusjonerte selskapet kunne tas opp til ny vurdering, skriver departementet. Én mulighet kan da være at alt statlig eierskap flyttes til ett departement, slik et av forslagene lyder i stortingsmelding nummer 61 om eierskap i næringslivet.

Til toppen