Teletopia-saken til ESA

Telenor har fått enda en ESA-sak i fanget. Nå er det Teletopia AS som har innklaget det norske statsaksjeselskapet for den Europeiske påtalemyndigheten. Saken kan få stor prinsipiell betydning.

- På vegne av vår klient Teletopia AS klaget vi den 2. desember Telenor inn for den europeiske påtalemyndigheten ESA for brudd på EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Vi vet at ESA allerede har vært i kontakt med de norske myndigheter og bedt om en uttalelse i saken, som kan få stor prinsipiell betydning, sier advokat Erling Rein i Advokatfirmaet Lippestad & Co til digi:tele.

Etter det Rein har grunn til å tro akter ikke ESA bare å be om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet i saken, men også Handelsdepartementet og UD. Årsaken til dét er at ESA ønsker svar på spørsmål som ikke bare har et telepolitisk og konkurransemessig tilsnitt. Saken vil også kunne bli en prøvestein på grenseoppgangen mellom det ESA betrakter som sin overnasjonale myndighet og det norske myndigheter mener er deres suverene ansvarsområde, antyder Rein.

Det er en langvarig strid fylt med dokumenthauger, advokatkrangler, rettstvister og utsettelser som nå er klaget inn for ESA. Tvisten mellom Telenor og Teletopia fikk sitt foreløpige klimaks med Statens Telforvaltnings (STF) vedtak fra 18. oktober i fjor om at Telenor måtte levere 40 stk. 2 Mbit/s-samband til Teletopia AS gratis, i november ble satt til side av den ferske samferdselsminister Sissel Rønbeck. Det var etter statsrådens inngripen i saken Teletopia besluttet å klage Telenor inn for ESA.

Samferdselsdepartementets vedtak innebar en foreløpig utsettelse av STFs pålegg overfor Telenor om å levere samband til Teletopia. Departementet sa seg enig med Telenors vurdering, om at saken var av så viktig prinsipiell betydning at den burde behandles på en skikkelig måte før Telenor måtte gi Teletopia tilknytning, slik STF har krevd. "STFs vedtak kan få vidtrekkende konsekvenser for Telenor, bl.a. ved at også andre aktører kan påberope seg vedtaket", het det i departementets begrunnelse for utsettelse av saken.

Det interessante grepet i departementets vedtak er at det ble tatt med utgangspunkt i forvaltningslovens paragraf 42. Teletopias advokat, Harald Arentz Brænd, mener departementet ikke har hjemmel i denne paragrafen til å gripe inn i saken. Dette fordi da Telenors klage ble behandlet av STF, fattet STF en prosessledende beslutning om ikke å gi klagen oppsettende virkning. Slike prosessledende beslutninger er ikke enkeltvedtak som utløser selvstendig klagerett. En eventuell omgjøringsadgang er bare forbeholdt Statens teleforvaltningsråd. Teleforvaltningsrådet rakk ikke å behandle saken før Sissel Rønbeck grep inn.

Rønbeck ignorerte altså Teleforvaltningsrådet helt, noe som harmonerer heller dårlig med åpne-nett-forskriftens paragraf 20. Der heter det at "klagesak av prinsipiell betydning eller telepolitisk karakter, avgjøres av Samferdselsdepartementet ETTER (vår utheving, red.anm.) at Statens teleforvaltningsråd har gitt begrunnet forslag til vedtak".

Uansett utfall av Teletopia-saken i ESA-apparatet, vil enden på visa bli erstatningssøksmål mot Telenor. Teletopias grunnlegger og daglige leder, Robert Hercz, har for lengst varslet rettsak mot statsaksjeselskapet med krav om erstatning for inntektstap for perioden det har tatt Teletopia å komme i drift. Telenor har selv anslått Teletopias markedsandel - dersom selskapet hadde kommet i full drift - til ti prosent. Totalmarkedet for de tjenestene Teletopia vil tilby i Norge ligger i størrelsesorden 400 millioner kroner. Et erstatningssøksmål vil derfor kunne ligge rundt 40 millioner kroner.

Til toppen