Hver eneste intrige som stiger til overflaten i Telaris, hver eneste knyttneve som rammer en reporter i NRK, hver eneste ubesluttsomhet i styret i Telaris, koster antakelig den norske og svenske staten (og det betyr vel fremdeles deg og meg?) hundrevis av millioner kroner i tapt goodwill, momentum og børsverdi.
Når det i dag åpenlyst tas til orde for en reversering av fusjonsprosessen i avisenes spalter, er det likevel en avsporing. Det er fint at vi er lojale mot Tormod Hermansen. Det er trevligt at svenskene slår ring om sin Jan-Åke Kark. Men ærlig talt: De to mennene har nå demonstrert til fulle at de ikke har noe å bestille på toppen av et transnasjonalt teleselskap.
De har begge én eneste sjanse til, til å vise at de er voksne mennesker, og ikke noen forvokste gutteramper: De bør ta sine hatter og gå.
Det ville være en voksen avgjørelse.
Samtidig bør alle vi som synser om plasseringen av dette og hint hovedkontor holde kjeft. Har vi akseptert at de to selskapene skal fusjonere, må vi også svelge noen kameler, som å miste hovedkontoret for mobiltelefoni til Stockholm.
Hvis det er den mest korrekte forretningsmessige avgjørelsen (og det høres ikke urimelig ut for meg), vel så er det dét.
Synd, men sant. Livet går videre.
Les:
