I 2003 påla EU alle tilsynsmyndigheter i EØS-land om å implementere 18 forhåndsdefinerte krav til elektronisk kommunikasjon. Kravene ble fastsatt gjennom den såkalte Ekom-loven, og har til hensikt å hindre at teleselskaper med sterk markedsstilling skal utøve makt på en diskriminerende måte. Poenget var å hindre tidligere statseide televerk å videreføre sine monopoler.
Tilsynsmyndighetene i alle EØS-land ble pålagt å gjøre analyser og rapportere inn tiltak til EU i forhold til kravene som ble gitt.
Et av kravene, som er definert under punkt 12, krever at dominerende teleselskaper skal gi andre aktører tilgang til det faste aksessnettet. Dette gjelder både telefoni og bredbånd.
Tilbydere skal kunne videreselge bredbåndstjenester gjennom såkalt bitstrømstilgang. Slik tilgang krever lavere investeringer for en nykommer i markedet og vil gi muligheter til å bygge opp en kundemasse.
Men selv om vedtaket ble fattet i 2003, har TeliaSonera i Sverige overprøvd kravet i flere år.
TeliaSonera er en fusjon av finske Sonera og det tidligere statseide svenske televerket Telia.
Først i går ble det endelig vedtatt av den svenske Forvaltningsdommen at det nå er fritt fram for andre bredbåndsleverandører å tilby tjenester fra TeliaSoneras kobbernett til grossistpris.
Avdelingsdirektør Torstein Olsen i det norske Post- og teletilsynet (PT) er overrasket over at klageprosessen i Sverige har tatt så lang tid, og at vedtaket ikke har fått rettsvirkning før nå.
Men han påpeker at flere europeiske land sliter på samme måte som Sverige, blant annet Finland.
Olsen mener dette skyldes ulike og tungrodde forvaltningstradisjoner i de europeiske land.
Da svenskene fattet vedtaket i 2003, ble det påklaget fra TeliaSonera. Men på grunn av en overarbeidet forvaltningsdomstol, har TeliaSonera klart å trenere konkurransen i flere år som altså endelig ble åpnet i går.
– Telenor på sin side har praktisert ordningen for videresalg helt fra 2001, forteller Olsen til digi.no.
Norge har i dag en rekke ADSL-leverandører som selv leier nettet hos Telenor og videreselger det til forbrukere eller bedrifter.
Rundt 80 prosent av bredbåndstjenestene i Norge er basert på Telenors kobbernett, men likevel har Telenors priser for tilgang til kobbernettet vært forholdsvis høye sammenlignet med andre europeiske land.
Også i Norge har PT konkludert med at det er grunnlag for å gjennomføre betydelige prisreduksjoner. Tilsynet har vedtatt maksimalpriser for perioden frem til 31. desember 2007. Vedtaket innebærer at Telenor må gjennomføre en reduksjon på rundt 30 prosent i forhold til dagens prisnivå i løpet av denne perioden.
Olsen mener Norge er ganske flink i klassen, blant annet på vedtaket om å dele kobbernettet. Men han påpeker også at det kan være mange strategiske beslutninger som ligger i bunn. Det er en kjent sak at Telenor tross alt har tjent gode penger på å leie ut kobbernettet til andre internett-tilbydere.
TeliaSonera på sin side kan ha vurdert at det er mer penger på å skvise konkurrentene og dermed ta mer betalt fra forbrukerne.
Men nå er det altså slutt, og svenskene ser fram til langt billigere bredbånd.
Sverige er kjent for å ha andre bredbåndstilganger enn ADSL, for eksempel fiber, kabel, trådløst og satellitt.
Med friere konkurranse vil det framover utvilsomt bli rift om kobberet til TeliaSonera. En direkte følge vil være lavere bredbåndspriser, tror svenske fagfolk.
Martin Tivéus, som er sjef for Telenor-eide Glocalnett, sier han tror hans selskap vil kunne senke abonnementsprisen med 30 prosent.
For svenske bredbåndsabonnenter sett under ett kommer besparelsen trolig til å bli på rundt en halv milliard kroner per år, meldte n24.se tirsdag.
