Terje Mikalsen: - Belønn risikovilje!

- Norge vil aldri bli en konkurransedyktig kunnskapsnasjon dersom dagens delingsmodell, opsjonsbeskatning og den sosialdemokratiske likhetstankegangen fortsatt skal sette premissene for vår næringspolitikk, mener industriinvestor Terje Mikalsen.

Terje Mikalsen ga norske næringspolitikere det glatte lag da han talte på Norbit-messa i Oslo onsdag. Den kjente industriinvestoren og skipsrederen fra Farsund er oppgitt over den norske næringspolitikken, som han mener virker direkte destruktivt på den norske gründerånden.

- Det er mye bra i den norske skattepolitikken, men det er like fullt mange sider av den som må endres dramatisk dersom vi skal ha håp om å hevde oss i den internasjonale kunnskapsindustrien - eller forandringssamfunnet, som jeg foretrekker å kalle det. Det politikerne ikke synes å forstå er at dagens ordninger med skatt på næringsformue og regelverket for skatt på aksjegevinster og overskudd rammer vekstnæringene mest, ikke de store, lønnsomme selskapene som Norsk Hydro og Kværner, sa Mikalsen, som nok en gang slo et slag for opsjonsordninger som et instrument for å øke etableringslysten og stimulere til ny knoppskyting.

- Ordinære bonusordninger er for så vidt OK, men de representerer en utgift for bedriften. Opsjoner er mye bedre fordi fordelen ikke tas fra bedriften, men fra eierne ved at de får utvannet sin aksjepost. Opsjoner tilfører jo likvider/egenkapital når de benyttes, men det går ikke inn hos norske politikere. I stedet har de vedtatt en destruktiv lov som i praksis virker slik at all lønn til de ansatte stoppes fordi noen få tjener "for mye". Det må da pinadø være opp til meg som eier om jeg ønsker å bruke mine penger, ikke bedriftens, for å få tak i de engasjerte nøkkelfolkene jeg ønsker å ansette, tordnet Mikalsen, og la til at opsjoner benyttes i alle siviliserte industriland - bare ikke i Norge.

Det var i statsråd 23. februar i fjor Gro-regjeringen fremmet forslag om utvidet skatteplikt på opsjoner i arbeidsforhold. Ordningen, som ble gjort gjeldende fra og med 1996, innebar at de som får slike opsjoner må betale skatt for fordelen når disse mottas - det vil si på linje med arbeidsinntekt. I praksis fører dette til at opsjoner skattlegges på tildelingstidspunktet uansett om de viser seg å gi gevinst eller ikke. I begrunnelsen for regelendringen het det seg at departementet ønsket "å minske interessen for å gi og ta imot slike opsjoner" og at dette "er en tilsiktet virkning".

En samlet IT-næring har mer enn antydet at Finansdepartementet neppe kan ha forstått konsekvensen av regelendringen, og har oppfordret regjeringen til å gi selskaper tilbake muligheten til å tilby medarbeidere eierskap i egen arbeidsplass.

Terje Mikalsen gjentok onsdag sin oppfordring overfor regjeringen om å sette seg ned og rydde opp i begrepene i næringspolitikken - spesielt i forhold til IT-næringen. Teknologiinvestoren viste til at alle snakker så fint om kunnskap som grunnlag for næringsutvikling, men de samme personene ser ikke ut til å være klar over at disse kunnskapene er i stadig endring, og de endrer seg stadig raskere.

- Alle idéer har sin tid, og levetiden blir stadig kortere. Norges største utfordring i næringspolitikken blir å utvikle vår evne til stadig omstilling. Det går på oss som individer, det går på bedrifter, og det går på samfunnet - hvordan vi alle tenker nettverk, sa Mikalsen, som mener at problemet blant norske politikere i dag er at de ser ut til å være for bedriften men ikke eieren.

Her er Mikalsen helt på linje med Venstre-leder Lars Sponheim som karakteriserer opsjonsbeskatning og delingsmodellen som livsfarlig for IT-bransjen. I et intervju med digi.no for to uker siden uttalte Sponheim at "næringslivet innenfor IT sprenger grensen mellom arbeid og kapital fordi kapitalen i disse bedriftene sitter i hodet på de ansatte. Nettopp derfor er vi opptatt av at de ansatte skal kunne ha medeierskap i disse bedriftene". Han mener derfor at beskatning av opsjoner på tildelingstidspunktet må fjernes, for å stimulere de ansatte til medeierskap og medrisiko i de nye bedriftene.

Sponheim og Mikalsen karakteriserer det som livsfarlig for IT-bransjen dersom opsjonsbeskatningen videreføres som i dag. Opsjoner gir mindre bedrifter en mulighet i startfasen til å gi sine ansatte en moderat lønn, mot at de får bli med på moroa oppover, mener duoen, som også er av den oppfatning at delingsmodellen pisker hardere mot IT-bedrifter enn tradisjonelle bedrifter fordi det i IT-bransjen ofte er snakk om små bedrifter med aktive eiere.

- Vi snakker verken om planøkonomi eller markedsøkonomi lenger, men om en adskillig mer kompleks entreprenørøkonomi. I kunnskapssamfunnet er det markedet som velger vinnerne. I en slik virkelighet trenger vi et mangfold av idéer og nyskapere og et mangfold av investorer som vurderer disse idéene. Erfaringsmessig finner du denne mangfoldigheten kun i private eiermiljøer, sa Mikalsen i sitt Norbit-foredrag, og tok til orde for å ta et oppgjør med det han karakteriserer som "politiske frierier til misunnelsen".

- Vi må begynne å anerkjenne dyktighet her i landet. Det må være lov å gjøre feil, det er tross alt mye verre ikke å prøve, sa Mikalsen, og siterte verdens kanskje fremste internett-analytiker, Esther Dyson, som har et motto som sier "always make new mistakes". Underforstått: Det er av dine feil du lærer, ikke suksessene.

Terje Mikalsens hjertesak er det aktive (med)eierskapet, i første rekke ordninger som belønner risikovilje.

- Det finnes ordninger i dag som fungerer, så som ansvarlige lån, utviklingslån, såkornkapitalfond og utviklingskontrakter, men vi må få flere av dem. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond må øke bruken og rammene på sine ansvarlige lån, vi må utvide satsingen på OFO- og IFU-ordninger og etablere flere fond som stimulerer til nyskapning. I tillegg må vi etablere nye incentiver på utdanningssiden - så som elektroniske klasserom, flere professor II-stillinger fra næringslivet, og gjerne mer kreativitetsskapende aktiviteter helt nede på barnehagenivå.

- På kort sikt må vi dessuten gjøre noe med den kostnadseksplosjonen vi ser i kunnskapsindustrien på grunn av mangel på kompetente fagfolk. Vi må få tilsvarende ordninger som de har innført i Danmark og Sverige med skatteincentiver for utlendinger som kommer til Norge for å jobbe for en kort overgangsperiode. Dette er lov i EØS-området, og en ordning som tas stadig mer i bruk i våre naboland, mener Mikalsen.

Ifølge den norske IKT-bransjen har Sverige også innført redusert skatt (25 prosent) for personer med IKT-utdannelse, og Danmark og Finland er i ferd med å vurdere eller innføre lignende tiltak. Bransjen mener at dette vil få konsekvenser for tilbudet av arbeidskraft med IKT-utdannelse i Norge.

Til toppen