Terningkastene: Rettssak om prinsipper

Den andre dagen av den såkalte terningkast-saken ble sterkt preget av partenes ulike syn på hva som er godt journalistisk håndverk. Mens Akersgata-avisene snakket om "presseetikk" og "forretningsskikk", forsvarte Nettavisen sin virksomhet med ord som "ytringsfrihet", "informasjonsrett" og "nyhetsverdi".

Rettsaken handler om Nettavisens sammenstilling av andre mediers terningkast ved anmeldelser av film og restauranter. Aftenposten, VG og Dagbladet krever at Nettavisens praksis skal forbys og at sistnevnte må idømmes 100 000 kroner i erstatning til hver avis for bruken av Akersgata-avisenes kulturanmeldelser.

Tirsdagens rettsmøte startet med ansvarlig redaktør i Nettavisen, Odd Harald Hauge som tok plass i vitneboksen som partsvitne. Noe som vakte forargelse hos motparten, var påstanden til Hauge om at Schibsted og de store norske avisene ikke tar Internett alvorlig. - Schibsted har ingen interesse av at Internett utvikler seg fort, derfor er de defensive på nett. Dagens medieaktører utnytter ikke Internett, mens vi skaper alle våre inntekter fra nettet. Vi har satt av 30 millioner til å utvikle Internett, så det er en grov påstand å hevde at vi ikke bruker ressurser på utvikling. Nettavisens satsing er størst. Ny teknologi skaper smerte, var Hauges forklaring på hvorfor de store avisene i Akersgata ikke har satset mer på Internett. . - Vi har en teknologisk fordel, men driver ikke snylting. Vi driver systematisk nyhetsovervåkning, slik alle medier må gjøre. Vi henter inn et enkelt tall fra andre aviser som vi putter i en sammenstilling med fire forskjellige medier. Det er vår plan å produsere egne restaurantanmeldelser etter hvert, men dette har vi ikke kommet i gang med ennå, sa Hauge. Nettavisen produserer i dag egne filmanmeldelser, men referer kun til avisene Aftenposten, VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv. - Vår filmanmelder sitter like lenge i mørket som Per Haddal. Hvis man ikke ønsket terningkast gjengitt, ville man ikke brukt terningkast. Dette er et maktspill, ikke et terningspill, sa Hauge.- Nyheter er fri informasjon. God presseskikk er å kreditere kilden, men dette blir i varierende grad brukt i norsk presse. Andre siterer Nettavisen fordi de anser oss som seriøse og troverdige, sa Hauge.Da Aftenpostens og VGs advokat Cato Schiøtz begynte sin utspørring av Hauge, kunne ikke Hauge svare på om man internt hadde hatt en etisk diskusjon om formidlingen av terningkastene. - Det husker jeg ikke, sa Hauge. Han opplyste at restaurantguiden har ligget brakk siden jul og at den personen som til nå har tatt seg av guidene også jobber med kultur og reiseliv. - Er disse guidene dere har på nettet nyheter eller forbrukerinformasjon, spurte advokat Schiøtz.- Selve listene er forbrukerinformasjon, bekreftet Hauge. Dagbladets advokat, Kjersti Dørstad, prøvde å få Hauges vurdering av om det finnes et etisk skille mellom det å formidle rene nyheter som for eksempel en sultkatastrofe i Somalia og det å formidle summen av vurderingene i en restaurantanmeldelse. Til det svarte Hauge kort at det er en nyhet at det har kommet en ny restaurantanmeldelse, og nyhetsverdien ligger i sammenstillingen. - Vi formidler det som er av nyhetsverdi for våre lesere, fastholdt Hauge.

Sjefredaktør i Aftenposten Einar Hanseid, avviste kategorisk at saken dreier seg om sitatretten, men om forretningsskikk.

- Dette handler ikke om sitatrett men om hvordan man tilegner seg et produkt. Dette er snylting på andres innsats som har både en leserside og en økonomisk side. Hvis Nettavisen får aksept for dette vi har påpekt at de ikke skal gjøre, innføres det en uoverskuelig praksis. Vi har da sett kun en flik av hvordan det kommer til å bli i framtiden. Det vil bli en evig saus av uoversiktlig publisering, sa Hanseid, som la til at dette er en ny type journalistikk som har vokst fram i sterk grad de siste årene.

- Nytte- eller veiledningsjournalistikken består av å kvalitativt vurdere produkter opp mot hverandre. Denne type journalistikk blir stadig vanligere i en travel verden, og man må stole på andres vurderinger. Men det er toppen av frekkhet når Nettavisen plasserer et copyright-symbol under det de systematisk har tilegnet seg fra andre, det er nærmest absurd, uttalte Hanseid oppgitt.

Sjefredaktør i Dagbladet, Harald Stanghelle la vekt på at Dagbladets profil og identitet er bygget opp omkring kultur og at Nettavisen på en måte slår bena under Dagbladet.

- Anmelderdelen i Dagbladet er viktig for identiteten til avisen. Terningene vi gir i de ulike anmeldelser representerer et totalarbeid, ikke en enkeltopplysning. Det betyr ikke at vi vil monopolisere nyheter, for den faktiske hendelsen er fri. Og selvfølgelig låner vi av hverandre og jobber videre på andre vinklinger på saker, men vi ønsker å ha konkrete avtaler. Jeg ville ikke gjort det Nettavisen gjør, sa Stanghelle til retten.

Nettavisens sakkyndige vitne var Odd Raaum som er førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Advokat Schiøtz satte spørsmålstegn ved Raaums kvalifikasjoner som sakkyndig i saken, siden han ikke direkte har arbeidet med problemstillinger som dette tidligere. Raaum fortalte da at han var blitt stevnet som vitne, og begrunnet meningsberettigelsen sin med 30 års erfaring fra journalistutdanningen.

- Dette feltet har det vært lite arbeidet med og fokusert på. Det er forskjell på å sitere litt og å sitere mye. Man nærmer seg snyltegrensen om man siterer hele utdrag, sa Raaum. Han sa seg enig i at om Nettavisen formidlet hele tabellen over alle Dagbladets restaurantterninger slik den står i Dagbladet, ville det ikke vært moralsk riktig.

- Det er ikke OK å legge ut en ren kopi. Legger man Aftenpostens vurderinger ved siden av, vet jeg ikke om jeg synes det er god skikk, det heller, men vet ikke om det kvalifiserer til snylting, uttalte Raaum. Da ble retten forvirret over hva det sakkyndige vitnet egentlig mente, men det ble relativt klart at Raaum trakk et skille mellom det å overvåke andre medier og formidle det som skjer, og det å utarbeide en stor oversikt og publisere denne.

- Det er en glidende overgang mellom de to, sa Raaum.

Noe partene var tilsynelatende enige om, var det at denne saken ikke har noe med teknologien bak Internett å gjøre. Iallfall sa advokaten til Nettavisen det.

- Det er ikke teknologien bak Internett som er spesiell, det er vi enige med motparten om. Og det er klart at det er sterke kommersielle interesser som spiller inn her, sier Magnus Stray Vyrje til digi.no. Dersom Nettavisen taper saken, utelukker han ikke at nettpublikasjonen vil føre saken helt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for endelig avklaring.

Saken fortsetter i Oslo Byrett onsdag med prosedyrer fra advokatene.

Til toppen