Terningkastsaken: Ordkrig om motiver

Den tredje dagen av rettssaken om Nettavisens bruk av terningkastene fra "de tre store" i Akersgata, endte i en ordkrig fra begge sider om motpartens motiver og interesser i saken . - De ikke er foregangsavis på annet enn det å stjele fra andre aviser, uttalte advokat Kjersti Dørstad om Nettavisen.

I løpet av tre timer forklarte Magnus Stray Vyrje retten at Nettavisen ikke siterte men refererte. Stray Vyrje konkluderte med at Nettavisen må få lov til å referere terningkastene og at motparten - de store avisene i Akersgata - ikke må få et rødt øre i erstatning.

Saken dreier i korte trekk om terningkastene avisene setter på anmeldelser på kinofilmer, restauranter og liknende er opphavsrettslig beskyttet, eller om andre fritt kan bruke dette - uten vederlag og avtaler. Nettavisen har saksøkt Aftenposten, VG og Dagbladet som svar på klager fra disse avisene om Nettavisens bruk av terninger fra disse avisene. Det er film- og restaurantvurderingene til avisene som systematisk blir samlet i Nettavisens database i tabellform på nettet. Dagens Næringslivs tallkarakterer på restaurantanmeldelser er også referert til på Nettavisens sider, men DN er ikke saksøkt.

- Med fare for å virke bråkjekk vil jeg si at det er hevet over tvil at Nettavisen står helt fritt til å gjengi tallene fra andre avisers restaurant- og filmanmeldelser og integrere til egne tabeller. Det Nettavisen gjør, er å oppføre enkeltopplysninger i en egen tabell, uttalte Stray Vyrje i retten onsdag. Han innrømmet at disse forbrukertjenestene foregår med relativt beskjeden innsats fra Nettavisens side.

Nettopp forskjellen mellom sitat og referat sto sentralt i hans prosedyre.

- Om noen sier "har du hørt at den siste filmen til Aune Sand har fått terningkast seks av Dagbladet?", ville det være et referat, ikke sitat, sa Stray Vyrje.

- Det ville vært en nyhet, uttalte da dommer Marianne Trætteberg, som er formann for retten.

- Det er ikke noe originalt og kreativt med tall, det er altfor nøytralt til å ha opphavsrettsvern. Om motparten vinner fram, vil det meste som finnes av opphavsrettslig teori måtte skrives om, mente Stray Vyrje. Han avviste at markedsføringsloven, opphavsrettsloven eller åndsverkloven gjorde seg gjeldende i denne saken.

Han mener hensynet til informasjonsfrihet må veie tyngst i denne saken, og også at Nettavisens rett til bruk av terningkast omfattes av FN-konvensjonen og Menneskerettighetskonvensjonen. De punkter Stray Vyrje fremførte i denne sammenheng fra disse lover omfattet retten til ytringsfrihet og retten til å meddele informasjon.

De to partene prøvde begge å bevise at den andre part hadde større kommersielle interesser i saken enn den andre.

- De store avisenes argumentasjon er alene forankret i kommersielle interesser. Ytrings- og informasjonsfrihet settes til side for de kommersielle interessene, sa Stray Vyrje. Nettavisens hensikt var ene og alene å gi leserne nyttig informasjon. Han mente videre at Nettavisens formidling av terningkastene ikke har virket omsetningshemmende for avisene.

Fra Nettavisens side avviste man derfor kravet om erstatning til motparten, som ble bedt om å bevise hvilke tap som er påført dem som følge av saken.

Det avviste Akersgata-avisene.

Advokatene Kjersti Dørstad og Cato Schiøtz prøvde å plukke fra hverandre både de foregående dagers bevisførsel, vitneutsagn og den juridiske holdbarhet i Nettavisens søksmål.

- Hva er en nyhet? Det er ikke snakk om resultatene i en yatzy-turnering. Det er en avsporing å snakke om retten til å referere nyheter, fremla Dørstad som en viktig presisering. Hun var av den oppfatning at markedsføringsloven og åndsverksloven spiller inn i saken. Det at Nettavisen selv ikke har lagt inn vesentlig redaksjonell innsats i guidene tilla hun stor vekt.

- Nettavisen har selv sagt det ikke er lagt mye arbeid i disse tjenestene. Derfor er ikke terningkastene fra andre aviser satt i en naturlig sammenheng og da faller formålet med å ha de andre avisenes terningkast der, bort. Nettavisen legger dette ut som en sitatsamling uten egeninnsats, uten systematisering og uten annet formål enn å gjengi andres vurderinger, uttalte Dørstad. Hun var klar i sin tolkning av terningkastene som kjernen i anmeldelsen som derfor måtte anses som et sitat, ikke referat.

- Godbitene eller det beste i anmeldelsene tas ut. Selve kjernen i åndsverket tas ut. Den som sår, skal høste. Vi vil ikke ha kråker som flyr over åkeren og plukker korn etter hvert som de blir sådd. For det er det Nettavisen gjør. Når ikke Nettavisen selv vil innrømme dette, håper jeg å få domstolens kjennelse på dette, sa Dørstad.

Siden Dørstad la vekt på juridiske spissformuleringer og det rent teoretiske, snakket Schiøtz mer om det praktiske som har fremkommet i retten.

- Det handler om magefølelse. Hva mener vi er god forretningsskikk? Nettavisen har vist manglende bevissthet på forretningsskikk, og at de ikke er foregangsavis på annet enn det å stjele fra andre aviser, tordnet Schiøtz, mens han skulte over brillene til andre siden av rommet. Han fryktet hva som vil skje om Nettavisen vinner fram i retten.

- Tas påstanden fra Nettavisen til følge, vil de kunne gjøre dette i forkant av dagsavisene, slik de skriver i sitt prospekt at de gjerne vil. Da vil de i høyeste grad konkurrere både om lesere og annonsekroner. Odd Harald Hauge (bildet) sa i retten i går at "Etikk er OK, når man gir noe folk vil ha". Når han mener det, har han ingenting i norsk presse å gjøre, mente Schiøtz. Han mener at også Nettavisen har kommersielle interesser av å formidle de andre avisenes vurderinger.

- Hensynet til forbrukerne er ikke hovedmålsettingen til Nettavisen. Det er en avis som skal leve utelukkende av annonser. Konklusjonen peker i én retning; dette er snylting og støtende, sa Schiøtz.

I sin konklusjon fnyste han også av uttalelsene som Stray Vyrje kom med overfor digi.no tirsdag om at hvis Nettavisen tapte saken, skulle de ta den videre til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Erstatningen la ikke papiravisene stor vekt på, de opprettholder sitt opprinnelige krav på 100.000 kroner per avis pluss renter av dette, men overlot til retten å avsi erstatningssum etter skjønn. De krever også foregrepen tvangskraft, som betyr at om Nettavisen taper saken mot de store avisene, blir guidene på nettet stoppet umiddelbart. De krever også at Nettavisen betaler saksomkostninger.

Det er forventet domsavsigelse om seks til sju uker.

Til toppen